Kurder ser på Fosse med nytt blikk

– Sjalusien i Fosses «Nokon kjem til å komme» blir forsterket når paret kommer fra to forskjellige kulturer, mener regissør Sadik Aziz Bawan. Berit Eggen Solstad spiller kvinnen, mens Jan Holden gir liv til mannen i forestillingen på Cornerteateret torsdag til søndag.

– Sjalusien i Fosses «Nokon kjem til å komme» blir forsterket når paret kommer fra to forskjellige kulturer, mener regissør Sadik Aziz Bawan. Berit Eggen Solstad spiller kvinnen, mens Jan Holden gir liv til mannen i forestillingen på Cornerteateret torsdag til søndag. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kurdiske Sadik Aziz Bawan har opplevd skyting mot scenen. I Bergen finner han følelsesmessig sprengstoff i Jon Fosse.

DEL

Den kurdiske regissøren Sadik Aziz Bawan tar Jon Fosses «Nokon kjem til å komme» inn i vår multikulturelle og multimediale hverdag på Cornerteateret.

– Jon Fosse kan settes opp over alt. Men sjalusien i «Nokon kjem til å komme» blir forsterket når paret kommer fra to forskjellige kulturer, mener regissøren.

– Det blir enda mer krutt, synes skuespiller Berit Eggen Solstad.

– Du kan finne mange menn av den typen fra øst, sier Sadik. For mannen i «Nokon kjem til å komme» er fornøyd med å bo langt fra folk, alene sammen med sin kone. Han reagerer når hun ser på en annen.

– Sjalusien hans er så sterk. Det er som et eierskap, du tilhører på en måte mannen din, kommenterer Berit.

– Mister kontroll

– Sjalusi er en veldig vanskelig tematikk i Irak. Veldig mange skiller seg fordi «hun snakker med han», og på grunn av mobiltelefonen. De mister kontroll. Sjalusi finnes i alle kulturer, mener regissøren.

– Jeg tror vår sjalusi er mer skambelagt, sier Berit.

Jan Holden spiller mannen fra øst i Fosses stykke, som følges av østlig musikk.

– Kjenner du deg igjen i sjalusien?

– Jeg er ikke en sjalu type. Jeg jobber med å få frem den. Det er også en aggresjon der som Sadik hjelper meg å få frem. Det grenser til vold, forteller Jan.

Filmer med mobil

En mann, spilt av Steinar Thorsen, er nok til å rokke ved parets kjærlighet i Fosses stykke. Samtidig har mobilene og TV-en sneket seg inn i parets hverdag. Mannen filmer og tar bilder mens kommunikasjonen med konen går i bølger.

– Teknologien har skapt usikkerhet mellom mennesker, mener Sadik.

– Det er en flukt fra virkeligheten. Ektepar sitter med hver sin laptop og snakker med hverandre på Facebook, sier Jan Holden med et lite smil.

– Det er en fremmedgjorthet i forhold til teknologien. Det teknologiske fellesskapet kan også være et slags skinnfellesskap, synes Berit Eggen Solstad.

– I demokratiske land er du fri, samtidig er du under kontroll. Alle kan søke på navnet ditt og få opp alle opplysninger, påpeker regissøren.

Kurderen ser også noe allmennmenneskelig i «Nokon kjem til å komme».

– Alle kan finne seg igjen i dette stykket. Det er fint språk – det er musikk, fullt av stillhet, synes Sadik Aziz Bawan.

Ble skutt mot

Kurderen ser på teater som en plattform for møte mellom kulturer. Tidligere har han laget teater med nordmenn og kurdere inspirert av Ibsens «Et dukkehjem». Da fikk han ikke like voldelige reaksjoner som i Irak.

– To ganger ble jeg stoppet under Saddam Husseins regime, rett før premiere, forteller Sadik Aziz Bawan.

Borgerkrigen og fremveksten av radikal islam gjorde det også vanskelig å være kritisk. Før en teaterforestilling under en minnemarkering utendørs i Kurdistan, fikk Sadik beskjed av det radikale islamske partiet om å ta vekk et hvitt klede som kunne symbolisere islam.

– Men jeg ville ikke forandre noe. Da forestillingen begynte, skjøt to menn mot oss, forteller han.

– Jeg tror ikke de ville drepe oss, men ødelegge for teatret.

I 1998 flyktet Sadik til Norge, og har blant annet virket gjennom Vestlandske Teatersenter. Skuespillerne i «Nokon kjem til å komme» har sans for å jobbe med en regissør med en annen bakgrunn.

– Det er den kombinasjonen som gjør det spennende og, mener Berit Eggen Solstad.

– Vil du utfordre publikum med din tolkning av Fosse?

– Det som skjer kan du finne over alt i alle kulturer, selv om jeg kanskje får kritikk fra menn fra Midt-Østen. Men jeg tror de lurer seg selv hvis de ikke tror på det de ser i dag. Teater er heller ikke for å lære noen noe, men for å finne seg selv, mener Sadik Aziz Bawan.

Artikkeltags