En 84 år gammel fransk-slovensk mann stabber seg bortover studiogulvet i Klokkeklang-rommet i Grieghallen.
Lyset er tonet ned og han setter seg på en myk stol. Han er noen minutter for sen til intervjuavtalen fordi han ikke kunne finne trombonen sin på hotellrommet(!).
Fra jazzen
Ikke mange har visst at Bergen denne uken har hatt besøk av en levende legende innen samtids- og avantgardemusikk.
Den gamle trombonisten Vinko Globokar, som ble født i Frankrike og har slovenske foreldre har bodd i Tyskland, Italia, USA og Slovenia, startet sin karriere på trekkspill i et danseorkester i Ljubljana da foreldrene flyttet tilbake til Jugoslavia i 1947. Da var han student.
Men de andre i bandet mente at han ikke spilte trekkspill på en «moderne måte» og han beveget seg over til blåseinstrumenter, først og fremst trombone.
Trombonen tok han videre med seg til Paris og begynte med nitid lytting til amerikansk jazz og ble studiomusiker.
At Globokar skulle begynne å komponere musikk var ingen selvfølge. For 15 år siden fikk han et slag, som gjorde at han ikke kunne traktere sitt instrument på samme måte lenger.
– Men jeg har noen hjelpemidler som gjør at jeg kan spille litt likevel. Jeg bestemte meg også for å begynne å komponere og har siden den gang komponert 190 stykker. Og hvert stykke bærer i seg et problem som må løses, sier Globokar og smiler.
– Jeg har alltid vært en som kompliserer ting.
Og det er akkurat det han er kjent for; de ukonvensjonelle komposisjonsteknikkene og instrumentene, det spontane og det energiske. Han drar en krøllete linje mellom jazz og improvisasjonsmusikk. Mannen har også bidratt på innspillinger med Edith Piaf og samarbeidet med Karlheinz Stockhausen.
Men 84-åringen har sluttet å lytte til musikk.
– Ja, det måtte jeg.
– Hvorfor?
– Fordi jeg er redd for å bli influert av andre.
– Du hører ikke på musikk overhodet?
– Det eneste stedet er i bilen, da kan jeg lytte litt til radioen.
Artikkelen fortsetter under bildet
I Paris
Grunnen til at han er i Bergen er blant annet at han har skrevet et stykke for Alwynne Pritchard. I tillegg har han skrevet «Les soliloques Decortiqués» for hele samtidsmusikkensemblet BIT 20.
Globokars skrudde univers åpner seg når Pritchard gir BA en smakebit på stykket «Metamorphosis». Hun sitter på en stol med seks mikrofoner foran og rundt seg. Beina og armene brukes til å dundre løs på bjeller og rytmeinstrumenter. Ut av munnen hennes kommer det dyriske hyl.
– I stykket skal hun etterligne diverse dyrelyder.
– Å, ja. Som hvilke?
– En hel haug. Fugl og løve, blant annet, sier Globokar.
Etter at Pritchard har gitt oss en smakebit kommer hun bort.
– Vi har jobbet sammen etter at stykket var ferdig skrevet i april 2015, forteller hun.
– En av utfordringene er teksten, den er både på fransk, tysk og har i tillegg ord som er funnet opp, ler hun.
– Det handler om balanse, konkluderer den tidligere Borealis-sjefen.
Artikkelen fortsetter under bildet
Kontrollen
Vi forlater Pritchard i studioet og beveger oss inn i kontrollrommet.
Der sitter studioteknikerne Martin Nagorni og Fabian Frank. Førstnevnte har en rikholdig katalog med klassisk-innspillinger bak seg og har blitt flydd inn fra Tyskland ens ærend.
– Good morning and welcome, sier han inn i mikrofonen som sender lyd inn Pritchards hodetelefoner.
– Takk, sier hun og venter noen sekunder. Så hamrer hun løs med diverse rytmeinstrumenter og dyrelyder. Inne i kontrollrommet smiler Globokar under hodetelefonene.
– It´s good. Yes!