Gå til sidens hovedinnhold

I neste måned starter Nattjazz: – Det er kjempestas!

Artikkelen er over 3 år gammel

OSLO: Marthe Wang hadde et fantastisk 2017 med et kritikerrost debutalbum, spillelisting på P1 og en Spellemannominasjon. I et kollektiv i Oslo jobber hun med oppfølgeren.

Klokken er 1630 og det er nesten helt stille utenfor soveromsvinduet i kollektivet i Ullevålsveien. Et drag av vår har lagt seg over Vår Frelsers gravlund over gaten. Snøen kryper bort. Og selv om det pågår arbeid på dagtid her, passer bra at det ikke skal kjøre biler forbi soveromsvinduet i to år.

– Jeg holder på å skrive ferdig låtene nå. Og det er gøy, for jeg føler jeg har utviklet meg som låtskriver siden sist.

Utenfor musikkmiljøet

Stuen er rammet inn av musikalske referanser. På veggen henger en Sting-plakat. På pianoet hviler et Grieg-notehefte og i bokhyllen står hennes egen debutplate som har rukket å bli halvannet år gammel.

I syv år har hun bodd her i den KFUK/KFUM-eide leiligheten. Det kan være en av grunnene til at mange i Bergen stiftet et helt nytt musikalsk bekjentskap da Wang fikk spille live på Spellemannprisen fra Oslo Konserthus tidligere i år. Så hvem er hun?

– Jeg har ikke følt meg som en del av et bergensk musikkmiljø, selv om jeg kjenner mange siden jeg har gått på Langhaugen. Jeg er oppvokst med en mor og en far som er veldig opptatt av musikk, mamma sang mye med Lollipop og min far spiller bass. Det var også mye jazz hjemme.

Selv om hun ikke har vært fostret opp i linjene mellom Bergen Kjøtt, Hulen, Garage og USF Verftet har hun sine berøringspunkt med bergensmusikken.

– Jeg husker at jeg hadde en Sondre Lerche-plakat på veggen, fra «Two Way Monologue»-perioden. Jeg var stor fan. I tillegg hadde faktisk Jan Eggum en såkalt masterclass da jeg gikk på Musikkhøyskolen, og jeg lærte mye av hvordan han bygger opp tekstene sine og hvordan han ser ting.

Wang har sunget i Ten Sing-miljøet på Bønes, sunget med Oslo Gospelkor og gis ut på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted.

– Jeg føler meg heldig som får være en del av en lang og tradisjonsrik katalog hos KKV sammen med Kari Bremnes, Solveig Slettahjell, Knut Reiersrud og mange flere. Jeg ønsker å skrive tekster som treffer mennesker der de er forskjellige steder i livet, og jeg tror at det er noe alle kan relatere seg til om de er religiøse eller ikke.

På Nattjazz

– Jeg har veldig mange gode minner fra Nattjazz-konserter helt tilbake fra da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg husker spesielt godt en konsert med Dianne Reeves i 2009, jeg satt på første rad på Sardinen og syns det var fantastisk. Jeg ble skikkelig inspirert.

Også året før, i 2008, benket far og datter seg inne på Verftet før konserten med bandet Beady Belle. Det var avslutningskvelden på Nattjazz det året og på scenen sto frontfigur Beate Lech.

– Det som var ekstra gøy var at jeg fikk Beate som lærer på Musikkhøgskolen flere år senere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

– Hvordan blir det å spille på Nattjazz selv?

– Kjempestas. Jeg har hatt så mange gode opplevelser med Nattjazz.

– Du hadde din aller første konsert så sent som i starten av 2017. Hvordan har det utviklet det sceniske uttrykket siden?

– Jeg føler at jeg har utviklet meg mye. Man lærer kanskje å forstå ulike type spillesteder og publikum. Hva som funker og ikke funker, og hvilke låter som passer sammen i settet. Og ikke minst hva man skal si mellom sangene. Det var jeg skikkelig nervøs for i starten, jeg har laget meg noen rammer for hva jeg kan si om de forskjellige låtene og det blir ikke så manusbasert som i starten. Da jeg gikk på Musikkhøgskolen skrev jeg alltid ned hva jeg skulle si på forhånd og pugget det. Nå er det rom for litt mer spontanitet.

Å leve av musikk

Når hun ikke skriver nytt materiale er Wang fortsatt i musikken. Hun forteller at hun fint kan leve av sin egen musikk, men at hun også vil bruke utdannelsen sin, eller rett og slett bare ta noen avbrekk fra sitt eget. Da dirigerer hun to barnekor i Tonsen Kirke og har en gruppe med babysang.

– Jeg er glad i lyden av barnekor. Og noen av dem har spurt om de ikke kan få synge mine sanger, men det blir kanskje litt kleint, sier hun og ler.

Kommentarer til denne saken