– For meg var det uaktuelt

Pushwagner og Reidar Osen på Måseskjæret før utstillingen i Galleri Nygaten i Bergen i fjor.

Pushwagner og Reidar Osen på Måseskjæret før utstillingen i Galleri Nygaten i Bergen i fjor. Foto:

Av

Pushwagner-biografien skulle egentlig vært ferdig før kunstneren gikk bort. Den skulle også vært mye, mye lengre.

DEL

Den nesten monsterstore biografien på over 800 sider har fått mye godord etter seg siden den kom ut i oktober. «Den ultimate biografien», skrev VG i sin sekseranmeldelse.

BA møter forfatteren Petter Mejlænder noen dager før Pushwagner-utstillingen på Vault Studios åpner på lørdag.

Følte ubehag

I boken beskrives det første møtet mellom Pushwagner og forfatteren, på en minnestund etter kunstneren Axel Jensens bisettelse i 2003.

– Det er vanskelig å sette et startpunkt for det første møtet mellom Pushwagner og meg, men det er klart at Axel Jensen bandt oss sammen.

Mejlænder ga i 2002 ut boken «Axel Jensen – Livet sett fra Nimbus». For Pushwagner var Jensen en blanding av en gud og farsfigur, beskriver Mejlænder. I tiden rundt minnestunden hadde Pushwagner fått tilbake sitt livsverk «Soft City» etter at det hadde vært sporløst borte i 20 år, men samtidig mistet han Jensen.

–Mitt første inntrykk av ham var ubehag. Han var ikke til stede i sorgen på samme måte som de andre på minnestunden. Han virket mer opptatt av sitt. Det var vel et uttrykk for fortvilelse etter å ha mistet sin beste venn.

Noen år senere ringte Pushwagner til Mejlænder.

– Da spurte han om jeg kunne skrive et kapittel om han i min bok om Axel Jensen.  Han virket ekstremt selvopptatt og høy på seg selv. For meg var det uaktuelt.

Toppen en artikkel

Mejlænder gikk likevel med på å møte Pushwagner, tenke at han til nøds kunne skrive en artikkel om mannen.

– Det var et helt annet menneske jeg møtte da. Det møtet var på en måte nullpunktet for denne biografien.

Det første møtet fant sted i leiligheten til Pushwagner-samarbeidspartneren Stefan Stray i Oslo. Senere fortsatte det med mange, mange møter hjemme hos Pushwagner og ikke minst reiser.

– Jeg måtte forstå paradokset ved ham og var så heldig å få oppleve fenomenet Pushwagner fra innsiden før han nådde høyden av sin karriere.

– Fortell litt om hvordan samtalene forløp seg.

– Han speed-prater jo. Som en foss. Lange utlegninger, men det tok lang tid å forstå sammenhengen. Men samtalene var også porøse, mye av det er påfunn, litt løgn, noe sannhet. Jeg brukte også noen år på å snakke med kilder, i rusmiljøet, for eksempel, og i England og USA. I tillegg har jeg, for eksempel, sporet ting han har sagt tilbake til forfatterne han leste.

– Leste han biografien?

– Han leste råutkastet som var tre ganger så stort som resultatet. Det trodde jeg ikke han skulle klare, og han ble også dårlig i en periode etter det. Det er klart det er vondt å få servert så mye real life på ett brett.

– Hva ville du med biografien?

– Å åpne opp for en mer moden forståelse av hans kunstnerskap. Hans dystopiske signaturverk er kjent, men bredden i kunstnerskapet hans – og ikke minst humoren – er lite eksponert.

Artikkeltags