– Jeg kommer aldri til å oppnå en slik suksess igjen

Steffen Kverneland kommer til Bergen for å snakke om fjorårets utgivelse «Vampyr». Her er han på Dansens Hus i Oslo i 2013 etter å ha mottatt Brageprisen for «Munch».

Steffen Kverneland kommer til Bergen for å snakke om fjorårets utgivelse «Vampyr». Her er han på Dansens Hus i Oslo i 2013 etter å ha mottatt Brageprisen for «Munch». Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Steffen Kverneland, mannen bak «Munch» i 2013, har forsonet seg med at han ikke klarer å overgå suksessen.

DEL

– Nei, «Munch»-boken klarer jeg ikke å toppe. Det var jeg innforstått med før jeg gikk i gang med dette prosjektet, sier tegneserieskaperen og illustratøren på telefon.

Han snakker om boken som var «overalt» i 2013, biografien i tegneserieform om Edvard Munch som fikk glitrende anmeldelser i alt fra The Guardian, nesten samtlige norske aviser til danske Berlingske. Boken havnet på en rekke norske topplister for bokåret 2013 og lå under mange juletrær.

– Jeg traff tidsånden og lyktes maksimalt med den boken. Jeg har innsett at jeg ikke kommer til å oppnå en slik suksess igjen, men det gjør ingenting. Jeg har fått det én gang i karrieren og det er ikke alle som får det en gang.

Økonomisk armslag

Han fikk en rekke tilbud og forespørsler i kjølvannet av utgivelsen. På kvelden 19. november 2013 sto en forfjamset Kverneland på scenen i Oslo etter å ha fått Brageprisen 2013 i sakprosakategorien for «Munch».

– Bare det at en tegneserie var nominert var såpass oppsiktsvekkende. Alle sier at «det hadde jeg ikke drømt om», men i mitt tilfelle er det helt sant. Jeg drømte virkelig ikke om at jeg skulle vinne.

Boken ble oversatt til svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk, polsk, koreansk, nederlandsk og kroatisk. Den solgte riktignok ikke veldig godt på noen av språkene, men Kverneland tjente likevel nok på boksalget i Norge til at han kunne sette til livs en tanke han hadde hatt i mange år.

– Jeg fikk litt økonomisk armslag til å gjøre noe helt nytt, noe jeg hadde tenkt lenge på, å forsøke å skrive en roman. Og det var dritvanskelig. Å skrive krim og spenning er et eget fag. Jeg brukte en del sentrale komposisjonsprinsipper som basis, men det er fortsatt veldig vanskelig. Man skal ha troverdige karakterer, bevare en spenning gjennom hele teksten og bygge opp mot et interessant plott, forteller Kverneland.

– Min kone har vært veldig viktig i prosessen. Hun har lest mye krim, det har ikke jeg. Hun fungerte som både konsulent og redaktør i den første perioden. Blant annet ga hun klar beskjed om at jeg måtte skrive meg selv inn i boken og vrake den kvinnelige karakteren jeg hadde skrevet inn, som skulle fungere som en slags kvinnelig utgave av meg. Det mente hun var en dårlig idé.

Resultatet ble til slutt boken «Vampyr», som kom ut på Cappelen Damm i fjor høst.

Om Rasmus Meyers

Onsdag skal Kverneland samtale i kafeen i Kode 2 med Line Daatland, sjef for Kunst og design. Selv bodde haugesunderen i Solheimsviken i Bergen i fire år på 80-tallet.

– Da jeg reiste inn til sentrum for å kjøpe tegneutstyr, plater eller kunstbøker dro jeg alltid innom Rasmus Meyers samlinger. Jeg har et veldig nært forhold til samlingen og spesielt til Munch-bildene.

– Du har jobbet med Munch-relatert materiale i mange år nå. Hvordan har ditt syn på verkene hans forandret seg opp gjennom?

– Jeg har mye mer kunnskap, både om ham, men også om verkene, i dag. Helt i starten var det utelukkende det maleriske jeg satt pris på, nå har det lagt seg en biografisk lesning over dem. Det gir en tilleggsdimensjon til verkene som jeg ikke ville vært foruten, men jeg kan fortsatt sette stor pris på det maleriske i verkene.

Artikkeltags