Lager kunst av farens dagbøker

Utstiller på festningsmuseet: Bodil Friele og familien har hatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder                faren, som gjennom motstandsbevegelsen hadde mange traumatiske opplevelser gjennom krigsårene. Nå åpner hun sin tredje utstilling med krigen som tematikk, og denne gangen tar hun utgangspunkt i farens tekster fra krigen. Utstillingen kan ses på Bergen Festningsmuseum frem til mars 2016.foto: Emilie gundersen

Utstiller på festningsmuseet: Bodil Friele og familien har hatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder faren, som gjennom motstandsbevegelsen hadde mange traumatiske opplevelser gjennom krigsårene. Nå åpner hun sin tredje utstilling med krigen som tematikk, og denne gangen tar hun utgangspunkt i farens tekster fra krigen. Utstillingen kan ses på Bergen Festningsmuseum frem til mars 2016.foto: Emilie gundersen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Nesten 60 år etter krigens slutt fikk kunstner Bodil Friele lese farens dagbøker fra krigen. Nå har hun laget kunst av diktene.

DEL

– Det har vært godt for meg å ta for meg denne historien, sier Friele.

Kunstnerens nyeste utstilling, «Prisoner of War, paintings and poems», stilles nå ut i Bergen Festningsmuseum på Koengen.

Utstillingen baserer seg på en rekke dagbøker kunstneren fant under en opprydning på et loft i januar i år, som besto av dikt og tekster skrevet av faren, Odd Grønfur Olsen.

Faren var bombeflyger

Frieles far var krigsflyger under andre verdenskrig, og ble utdannet i flyvåpenets treningsleir i Canada, Little Norway, i 1942.

På det som sannsynligvis var hans tredje oppdrag for de allierte, den 29. juli 1943, ble Halifax-bombeflyet han satt i skutt ned. Frieles far overlevde ved et under, men ble etter hvert oppdaget av tyskerne og sendt i fangeleir, hvor han satt til krigens slutt.

– Fem år med krig i hodet gjør nok noe med mentalhygienen, sier kunstneren.

Friele ble født året etter krigen var slutt, noe som på sett og vis preget oppveksten.

– Vi har alltid lurt på hvorfor han var tankefull, sier hun.

Kunstneren opplever at det har vært mye snakk om «gutta på skauen», som er et kallenavn på hjemmestyrkene fra andre verdenskrig. Derfor ønsker Bodil å få frem at faren er en av mange hverdagsheltene fra krigen som gjerne ikke har fått oppmerksomheten de fortjener.

Fangenummer på bilder

Takket være dagbøkene forstår Friele i dag mer av farens tankefullhet. Blant annet gjennom farens dikt om «Operasjon Gomorrah», et bombeangrep som tok tusenvis av menneskeliv, deriblant mange sivile.

Det var under 70-årsmarkeringen av Espeland Fangeleir at kunstneren kom i prat med noen som satt henne på tanken om en utstilling med utgangspunkt i farens krigshistorie.

Etter flere turer til Universitetsbiblioteket og mye historielesning står nå Frieles tredje utstilling med krigen som tematikk, klar. Til tidligere utstillinger har hun blant annet tatt utgangspunkt i motstandsbevegelsens kodemeldinger.

– Utstillingen er konkret og saklig, og det er samtidskunst samtidig som det gir et tilbakeblikk på historien, forteller Friele.

En autentisk ving

I Frieles kunst kan man blant annet se karikaturer av krigsfly, farens fangenummer og en rekke utdrag fra diktene hans.

Utstillingen består dessuten av en autentisk vinge fra et bombefly, som kunstneren har fått låne av Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, ekte bilder av fangeleiren Stalag, farens egen håndskrift, og dikt trykt på plakater.

Friele innrømmer at hun foretrekker å uttrykke seg gjennom bilder, og at det ofte kan være lettere enn med ord, og tror faren ville vært stolt over å se den nye utstillingen.

På mange måter har Friele fått gode svar på hva faren opplevde under femårskrigen, men erfarer likevel at en del spørsmål står ubesvart.

– Hvis han levde i dag skulle jeg spurt han om hva han tenkte om alt han opplevde og hvorfor han valgte å gjøre som han gjorde, sier kunstneren, som blant annet undrer seg over hvorfor han valgte å bli krigsflyger.

For Friele har livet vært preget av både det hun vet, og det hun ikke vet, om farens fortid.

Derfor tar ikke utstillingen nødvendigvis utgangspunkt i farens historie.

– Den handler like mye om min historie.

Utstillingen skal videre til Edinburgh og Wales i anledning 70-årsmarkeringen av krigen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken