Terningkast 5: Barnas egne dødssynder

Urpremiere på stykket «De grusomme barna» på Corneteateret

Urpremiere på stykket «De grusomme barna» på Corneteateret Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Ta det verste i barna dine uten filter. Tilsett en god porsjon ondskap og forfengelighet og kok det sammen. Avslutt med fatale konsekvenser. Da har du essensen i teaterstykket «De grusomme barna».

DEL

Et stykke som kan skremme, var lovnaden fra instruktør Arvid Ones. Det var i hvert fall knyttet store forventninger til teaterstykket, som er fritt oversatt etter Oliver Lansleys «The Terrible Infants».

De grufulle scenene som utspiller seg på Cornerteateret de kommende ukene er et stykke med skuespillere og dukkeførere, der dukkeførerne er skuespillerne og omvendt.

Jentungen Tilly er en løgner. Hun lyger om alt mulig og med stor tilfredshet. Hun er den røde tråden gjennom historien om barns ytterste ondskap, forfengelighet og lyster.

I stykket får publikum oppleve barn som stinker så mye at de forsvinner med bosset, masete barn som blir spist av bjørn og fillete barn, som glemmer hvem de er og blir revet i filler.

I dette teaterstykket dør barn, og det er knakende gøy å se på.

Barna som får oppleve stykket blir trollbundet fra første minutt. Intensiteten til de tre skuespillerne som gestalter scenen suger oss inn i stykket på en veldig god måte.

Maskene og dukkene er så velintegrert at med en anelse fantasi er det ingen problemer å leve seg inn i stykket for både liten og stor.

Kostymene er gjennomførte. Uttrykkene i dukkene gir et bilde av hva som venter oss og hvilken skjebne som ligger i umiddelbar fremtid for dem.

Det meste på scenen er innøvd til punkt og prikke. Jeanette Magnussen Kjær, Kristin Saltkjelvik og Frøydis Flotve har tydeligvis gått dypt inn i barnedukkenes ondskapsfulle roller.

Trioen gjør hvert eneste tøystykke levende. Det er avgjørende for hele oppsetningen.

Barn kan være ondskapsfulle og utspekulerte. Det husker foreldrene godt når de opplever dette stykket. De får en påminnelse på at vi alle har vært barn, og alt det «grusomme» vi fant på.

Det er derfor en historie som passer så godt for både store og små. De små får et bilde av hva sine likesinnede kan finne på, og de får se moralen utspille seg i grusomheter som død og bedervelse.

De store får en vekker om at det er lov å lyge litt, og at barn er barn når alt kommer til alt.

Men det som er så fascinerende med Lansleys prisvinnende stykke er at det er skremmende.

Fantasyforfatter Neil Gaiman har i utallige intervju sagt at barn bør og skal skremmes. De skal utfordres fordi de skal se og oppleve ondskap – ikke fordi ondskapen er skremmende, men fordi den kan bekjempes.

«De grusomme barna» hadde premiere på Cornerteateret lørdag kveld.

«De grusomme barna» hadde premiere på Cornerteateret lørdag kveld. Foto:

Dette stykket tar publikum med på en reise der ekstreme handlinger får ekstreme konsekvenser. Tilly, glitrende spilt av Saltkjelvik, er jenten som lyger så mye at hun vokser på seg en hale. Halen får eget liv. Mens de andre grusomme barna i stykket blir spist av bjørn, får armer og ben revet i filler og dør en grusom død, så utvikler Tillys løgner seg til å bli uoverkommelige. Til slutt tar halen/løgnene over livet hennes og hun forsvinner.

Moral: Løgn avler løgn, men det er lov å lyge litt.

Skuespillerne leverer sterke prestasjoner fra scenen. De trer inn i mange roller på den timen stykket varer. De hopper fra lystighet til mystisk og skummelt i en håndvending, noe som ikke alltid er like enkelt.

Skal en flisespikke, og det er nettopp flisen her som skiller fem fra seks på terningen, så er det sangene i stykket. Noen av skuespillerne startet nervøst, men ble raskt varm i alle rollene sine.

Det svakeste med stykket var sangene. Det var til tider vanskelig å høre hva de sang, noe som helt sikkert lar seg korrigere uten store vanskeligheter. Når dette perfeksjoneres, vil det ligge på høyde med resten av stykket: Grusomt herlig. For det er herlig å se barnas synder.

Barnas egne dødssynder.

Artikkeltags