Gå til sidens hovedinnhold

Fremfører nazimusikk på Troldhaugen

Artikkelen er over 5 år gammel

Musikk-Norge forsøkte å gjemme bort den tyskvennlige komponisten Signe Lund etter krigen. På søndag hentes hun frem igjen fra glemselen.

4. september åpnet Kode 4-utstillingen «Kunst i Kamp». Den viser hvordan nazistene kategoriserte kunst. Det tyskerne stemplet som Entartete Kunst, på norsk kalt degenerert kunst, handlet om de nye kunstformene på 1900-tallet. Nazistene mente de nye retningene representerte en usunn og ødeleggende utglidning i kunstutviklingen. Men det var ikke bare kunst, men også musikk, teater, litteratur, film og arkitektur som ble kjørt gjennom samme sortering av nazistene.

Ny konsertserie

På søndag kan publikum dykke dypere ned i to norske musikere som derimot var på tyskernes side – Signe Lund og David Monrad Johansen. Dette er den første kvelden av tre i en konsertserie som også bærer navnet «Kunst i kamp». De komponistene som ble plassert i degenerert-båsen av nazistene ble bannlyst fra tyske konsertsaler og tysk radio.

Signe Lund og David Monrad Johansen var imidlertid i en annen kategori, tyskvennlige norske komponister med NS-medlemskap. Sistnevnte var en sentral skikkelse i norsk musikkliv gjennom store deler av hans liv. Som pianist, komponist og som musikkritiker i Aftenposten. Høsten 1941 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og hevdet at den viktigste grunnen til dette var å forsvare norsk musikkliv mot innflytelse fra tyskere og dilettanter som ville utnytte situasjonen. Etter krigen ble han imidlertid dømt til fem og et halvt års fengsel, bot og inndragning av offentlige rettigheter i 10 år. Saken ble anket, og Høyesterett reduserte straffen til fire års tvangsarbeid og frafalt boten.

Ble glemt

Monrad Johansen fikk et navn igjen i Musikk-Norge etter at han hadde sonet sin dom. Signe Lund derimot forsvant inn i glemselen. Hun var medlem av NS mellom 1935 og 1945 og mottok kunstnerlønn i årene 1942–1945.

– Hvis man ser på disse æresoppgjørene etter krigen så handlet det veldig mye om hvem som skulle glemmes og hvem som skulle huskes. Signe Lund var et stort navn før krigen. Hun var en av landets mest produktive kvinnelige komponister som ble mye spilt, forteller avdelingsdirektør ved Troldhaugen, Sigurd Sandmo, til BA.

På vei inn i glemselen ble deler av bind to av hennes selvbiografi, «Sol Gjennem Skyer», makulert. Første bindet ble utgitt høsten 1944 av Gyldendal, men etter at krigen var over brøt forlaget kontrakten med Lund og de utgavene av første bind som fortsatt var i salg ble trukket tilbake. I andre bind, som ble reutgitt i 2013, forklarer Lund selv at hun fikk tillatelse til å gi ut «Sol Gjennem Skyer II» på eget forlag.

– Hun hadde nok politiske sympatier i flere retninger og for henne representerte den tyske okkupasjonsmakten en anerkjennelse av et kunstnerskap hun alltid hadde kjempet for. Hun fikk endelig kunstnerstipend gjennom krigen av okkupasjonsmakten, forteller Sandmo.

Til NS´ tiårsjubileum i 1943 skrev Lund kvartetten «Føreren kaller».

– Da var nok hennes ettermæle som komponist allerede for lengst beseglet. Hun er et av de beste eksemplene på kjente kunstnere som valgte feil side under krigen, og som ble dømt til glemsel og fortielse gjennom æresoppgjøret etter krigen, sier Sandmo.

Kommentarer til denne saken