Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et vellykket sentrum gir oss litt av alt. Ulike arbeidsplasser, varierte boligtyper og et mangfold av aktiviteter. Men for å lykkes med dette kan man ikke si ja takk til alt, uten å ha en plan. Mange ønsker seg flere barnefamilier i sentrum, men tror kanskje at det er egne barndomsminner som bør være fasiten.
Heldigvis finnes det mye forskning som nå kan implementeres i kommunale planer og strategier.
SINTEF har i samarbeid med Trondheim kommune laget en forskningsrapport som tar opp hvilke forutsetninger som må på plass for å skape gode oppvekstmiljøer for barn som bor i byen. Tanken er å bruke konklusjonene inn i arbeidet med ny kommuneplan.
SINTEF-forskerne peker blant annet på at studentboliger virker negativt pga. støy og hyppig utskifting. Det kan være utfordrende å ta med seg, for det er nesten ingen sentrumstomt hvor det ikke kommer forslag om studentboliger.
Et annet råd forskerne gir er å unngå for striglete parker og byrom. Barn må ha rom til å utfolde seg, til å utforske og leke fritt.
Det er lite som får meg til å gråte, men å besøke slike bomiljø presser frem tårer selv hos meg.
Filip Rygg
Videre er endringsvennlige nabolag et viktig poeng. For hva er det som gjør at man ofte flytter ut av et område man trives i? Mangel på nære alternativer som passer en endret livssituasjon. Men: Det betyr ikke at Bergen sentrum mangler eneboliger med en stor inngjerdet hage.
Byarkitekten i Bergen har hatt et prosjekt som de kaller Bopilot. Her ble det diskutert alternative boformer, blant annet ble det gjennomført en utstilling på KODE. I prosjektet ble det stilt mange interessante spørsmål, deriblant hva slags deleløsninger man bør skape og hvordan utvikle attraktive urbane nabolag.
Kan man for eksempel tenke seg å dele et gjesterom med naboen? Hvorfor skal man måtte kjøpe 12 ekstra kvadratmeter som nesten alltid står ubrukt? Er det ikke bedre å dele et slikt rom? For dette handler naturligvis mye om økonomi. Prisene i sentrum er høye, og for mange er det umulig å se for seg å kjøpe en bolig som passer deres familie i Bergen sentrum.
Men hvis det man mister av areal kan løses på andre måter, vil plutselig flere kunne ha mulighet til å bo mer sentralt.
Flere leilighetsprosjekter tar dette stadig lenger. De ser på mange ulike fasiliteter som kan deles, og som dermed gjør behovet for en stor egen bolig mindre. Gjesterom blir stadig vanligere å dele på, men også hobbyrom, festlokale, sykkelverksted, treningsrom og mye mer. I Norge har vi bare sett starten på dette, men det kommer nå.
Et bysamfunn blir aldri bedre enn hvor godt det tar vare på barna sine
Skal man bygge stort i Bergen sentrum, bør det ikke være mulig å gjøre det uten å tenke helhetlig. Men dessverre har vi for mange som fortsatt bare vil bygge noen standard A4 leiligheter uten å tilføre noe mer til de som skal bo der eller til nabolaget.
Dette er ekstra viktig å adressere nå som vi lever livene våre litt annerledes enn før. Vi flytter mer, besteforeldre er ofte langt borte og det er mange husholdninger med én forelder. Klarer vi å skape gode nabolag, kan det gi kvaliteter langt utover den fysiske utformingen av boligene.
Danskene har jobbet mye med dette. Noen steder må man søke for å få bo, hvor de har laget kvoter for barnefamilier, pensjonister og andre. Hvis man var motivert for å delta i fellesskapet, kunne man som småbarnsfamilie få bolig i et område hvor minst 40 prosent også hadde barn og minst 40 prosent var i «besteforelder» alder.
Det er lite som får meg til å gråte, men å besøke slike bomiljø presser frem tårer selv hos meg. Å se dette virke i praksis er vakkert. Plutselig er byutvikling magi.
I SINTEF-rapporten skriver de (indirekte) at man må la noen områder være forbeholdt andre enn barnefamilier. Det tror jeg er et godt råd. Noen steder skal det være mer støy. Her kan det være høyere innslag av for eksempel studentboliger.
Men så må det også være områder hvor man holder igjen, hvor man planlegger ut ifra et ønske om å tilrettelegge for barnefamilier, og dermed sier nei til en del formål. Denne strategien må aktivt legges, enten det er nye områder som Dokken og Nygårdstangen, eller det er videreutvikling av eksisterende bomiljø.
Prøver man å være noe for alle, vil man fort ende opp med å ikke være noe for en eneste.
