Fra politibilen til atelieret

Bryter med stereotypen: Frode Dæmring er ikke den typiske politmannen. Fritden bruker han helst som kunstmaler. - Dette er faktisk et selvportrett, men med meg selv iført vikingklær, forteller Frode.

Bryter med stereotypen: Frode Dæmring er ikke den typiske politmannen. Fritden bruker han helst som kunstmaler. - Dette er faktisk et selvportrett, men med meg selv iført vikingklær, forteller Frode. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Frode Dæmring (45) er ingen typisk politimann. Når dagen er over i Utrykningspatruljen, trekker han seg tilbake i kjelleren hjemme, med pensel, lerret og oljemaling.

DEL

– Jo, mer alvorlig meldingen høres ut, jo mer sannsynlig er det at enheten jeg jobber i får oppdraget, forteller Frode.

– Hvordan kan du være både tøff politimann og ha en kunstnersjel?

– Jeg er litt begge deler, men vil egentlig ikke si at jeg er den tøffe typen, sier han og forklarer:

– Man blir herdet med alderen og av yrket. Som politimann er jeg vant til mye press og stress. Noen ganger får vi også trusler, men man lærer å takle slikt.

Frode vil gjerne holde de to rollene adskilt.

– Jeg prøver å holde det skilt, for i mitt hode er det to helt forskjellige verdener. Min inspirasjon til kunsten har ikke noe med politijobben å gjøre, forteller han, men må så korrigere seg selv:

– Jeg gjorde et unntak en gang, og malte et selvportrett med meg og to kollegaer, forteller han og finner frem et maleri av tre politimenn poserende med gevær foran sirener med blålys. 

– Det ser veldig dramatisk ut, gjør det ikke?

– Jeg fremstilte det vel ganske dramatisk, men det kan jo det bli noen ganger. Det føles veldig givende å være en del av spydspissen til politiet som kan gå inn og hjelpe i slike situasjoner, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Dramatisk: Frode Dæmring liker egentlig å holde rollen som politimann utenfor kunsten, men gjorde ett unntak: - Jeg malte dette bildet av meg og to kollegaer. De synes jo det var ganske kjekt da, sier han smilende.

Dramatisk: Frode Dæmring liker egentlig å holde rollen som politimann utenfor kunsten, men gjorde ett unntak: - Jeg malte dette bildet av meg og to kollegaer. De synes jo det var ganske kjekt da, sier han smilende. Foto:

Alle er flink til noe

– Det å tegne og male er noe jeg alltid har likt, og er noe jeg begynte med tidlig, sier Frode og forteller:

– Jeg gikk i familiebarnehage hos min mormor, og det var hun som først fikk meg interessert. Jeg var aldri skoleflink, men forming og gym mestret jeg godt.

Frode forteller at han som dyslektiker satte stor pris på disse fagene.

– Alle fortjener muligheten til å vise hva de er gode til, og alle er god til noe.

Saken fortsetter under bildet.

Inspirert av Nerdrum: - Jeg har flere inspirasjonskilder, men synes spesielt at Odd Nerdrum er utrolig dyktig, sier Frode og forteller at dette bildet er inspirert av den norske kunsteren.

Inspirert av Nerdrum: - Jeg har flere inspirasjonskilder, men synes spesielt at Odd Nerdrum er utrolig dyktig, sier Frode og forteller at dette bildet er inspirert av den norske kunsteren. Foto:

På et tidspunkt var det kunstner han ville bli.

– Jeg tok to år med visuell kommunikasjon da jeg var ferdig på videregående, men jeg skjønte at det var en vanskelig bransje å lykkes i.

Til tross for yrkesvalget som politi, er ikke drømmen om å leve som kunstner helt lagt på is.

– Jeg maler så ofte jeg kan, og hadde jeg kunnet leve av det, ville jeg gjort det. Målet er å komme inn på Nerdrumskolen, da er jeg ett skritt nærmere drømmen, sier Frode.

Gleden ved å skape

– Hva er det som driver deg?

– Det er gleden ved å skape noe og så kunne dele det med andre, sier Frode.

– Jeg får samme følelsen som da jeg var barn. Du vet, når du har laget en tegning som liten, må du finne mamma for å vise!

Dette påvirker også avgjørelsene hans når det kommer til salg.

Saken fortsetter under bildet.

Frode trekker frem dykkere og vikingtiden som to av sine favorittema for kunsten sin.

Frode trekker frem dykkere og vikingtiden som to av sine favorittema for kunsten sin. Foto:

– Det er ikke alle bilder jeg vil selge, men jeg sier kanskje ja likevel, sier Frode og forklarer:

– Det er litt kjipt når et maleri går fra mine hender og rett opp på veggen til privatpersoner. Jeg har et ønske om å dele kunsten med flere.

Frode beskuer de mange bildene rundt seg i kjelleren, som han har omgjort til sitt ateleri, før han ser opp og erklærer:

– Jeg må nok ha en ny utstilling snart, men da må jeg først klare å holde på maleriene og spare opp til en større samling.

Vikingtiden og dykkere

De ferdigstilte maleriene viser alt fra familiemedlemmer, venner, selvportrett og landskap, men spør du Frode er det to temaer som står hans hjerte spesielt nær:

– Jeg liker best å male motiver og personer fra vikingtiden, eller fra pionertiden av dykking i Nordsjøen i forbindelse med oljefunn på 1970 og 1980-tallet, sier han og presiserer:

– Det handler om bevisstgjøring av egen kultur. Det føles flott å kunne skape noe fra Norges historie. 

Han peker på et maleriene og forteller:

– Dette er meg i vikingklær. Jeg tror jeg hadde trivdes i en tid som på mange måter var mye enklere. Da det ikke fantes like mange distraksjoner og man var mer i kontakt med naturen.

Kan ikke bli for dystert

– Når jeg skal male noe, liker jeg å lese bøker og se filmer om temaet før jeg tar opp penselen. Når jeg maler hører jeg alltid på musikk som bringer meg enda nærmere, forteller Frode og deler sine tips:

- Musikk fra Röyksopp og Jean-Michel Jarre får det til å høres ut som man er på havets dyp, mens Wardruna bringer meg til vikingtiden. 

Mens flere kunstnere henter inspirasjon i dystre minner, skiller Frode seg ut.

– Noen mener at jo tristere musikk, desto vakrere produkt, men for meg virker det ikke slik. Blir det for dyster stemning, blir det hele bare destruktivt.

– Jeg har vel en kunstnersjel ved at jeg lett lar meg påvirke av stemningen rundt meg. Derfor skyver jeg personlige minner til side og fordyper meg i musikken.

Artikkeltags