Slik startet den yngste søsteren i den famøse Kardashian/Jenner-søskenflokken en internettstorm og debatt om kjendisers privatflybruk, og klimakostnaden ved denne luksuriøse livsstilen.

Mens flere og flere vanlige folk sliter med flyskam og leter etter alternative måter å feriere og reise på, flyr superkjendiser som Jenner 17 minutters turer i privatfly for å slippe 40 minutter i biltrafikken. Debatten som fulgte avsløringene om Jenners flyvaner viser at hun ikke er den eneste kjendisen med hårreisende klimaregnskap, og heller ikke er hun den verste i klassen. Mange har - betimelig nok - stilt seg spørsmålet om egen innsats for klimaet egentlig har noe å si.

For når ferievanene er på vei tilbake etter pandemien, sitter en del med en klump i magen når de setter seg på flyet. Like het som debatten om kjendisenes privatflybruk er nemlig sommertemperaturen i Europa. Ekstremvarmen som kryper oppover kontinentet vårt er ingenting mot de temperaturene vi vil se i årtiene fremover om vi ikke klarer å snu utslippstrenden drastisk, men den er allerede dødelig.

Klimakrisen er her, og vi kan ikke lukke øynene lenger. Selv om den urovekkende varmen ofte illustreres med glade badende mennesker, er det umulig å ikke forstå sammenhengen mellom vårt stadig økende forbruk, høyere CO2-nivå i atmosfæren og klimaet som endrer seg. Vi vet at bensinbilen vi kjører til jobb, flyturen til syden, klærne i klesskapet og kjøttet på tallerkenen er med på å sprenge klimaregnskapet vårt.

Men det å ta skritt i riktig retning og faktisk endre vaner og livsstil har vist seg å være vanskelig, selv når vi ser klodens klima endre seg foran øynene våre og vi vet enn noen gang hva det betyr.

En av årsakene til at vi fortsetter som før, til tross for at all fakta tilsier at vi bør bytte kurs, er nok at klimadebatten har utviklet seg til en eneste stor pekelek, hvor løsningen i mange tiår har vært å peke på andre enn seg selv, og hevde at de må fikse problemet. Om det er andre sektorer, samfunnsgrupper, land eller generasjoner.

Her er norske politikere fortsatt fantastiske forbilder. Vi vet at å kutte norsk olje og gassproduksjon ville redusert verdens klimagassutslipp, men likevel er flertallet skjønt enige om at den siste oljen som skal pumpes opp i verden må være norsk. Noen andre får kutte først.

For det er alltid noen andre. Problemet er bare at vi ikke har tid til at noen sitter på hendene og venter på at naboen skal skjerpe seg.

Jeg forstår at folk blir sinte og frustrerte når de ser rikinger som Jenner bruke privatflyene sine like hyppig som folk flest bruker bilen. Jeg blir forbanna selv. Man får lyst til å sette seg på rumpa og gi opp. For når selv de rikeste, de som har best forutsetninger for å klare å leve klimavennlige liv og for å dytte utviklingen i riktig retning, ikke klarer det - hvordan skal da noen andre gjøre det?

Ironien er at det er akkurat slik fattigere land ser på oljenasjonen Norge. Et av de rikeste landene i verden, som gjennom tiår har beriket seg på å selge og eksportere olje og gass uten å bry seg om kostnaden. Vi har alle forutsetninger i verden til å starte omstillingen, så hvorfor drøye?

Jo, det er alltid noen som kan starte før oss. Men klimakrisen løses ikke før man slutter den ukonstruktive pekeleken som har fått pågått for lenge.

Skal vi løse klimakrisen trenger vi å gjøre mange ting på en gang. Vi må anerkjenne den tydelige sammenhengen mellom inntekt og klimagassutslipp. Kvalmende rikdom og overforbruk må kuttes. Det gjelder ikke bare Kylie Jenner og andre milliardærer, men også nordmenn flest. Hadde alle mennesker hatt samme forbruk som oss, hadde vi trengt ressursene fra tre jordkloder. Det har vi ikke.

Selvsagt er det provoserende å lese om hvor luksuriøse liv superkjendisene lever, og hvordan de flyr privatfly uten å tilsynelatende tenke over konsekvensene det har for klimaet. Men vi kan ikke glemme at det for mange er like provoserende hvordan nordmenn flest nærmest ser på sydenferier som en menneskerettighet, eller tar for gitt at vi som verdens rikeste skal være de siste til å tjene penger på olje og gass. Vi kan ikke la superkjendisenes overforbruk provosere oss til handlingslammelse, men heller ta det som en oppfordring til å stille strengere krav både til dem selv og oss.