– Hver kveld når jeg kommer hjem etter øving må jeg ta meg et langt bad med badebombe og det hele. Jeg trenger å få den tunge historien ut av kroppen og systemet. Minne meg selv om at jeg liker hvitvin og Karpe, forteller skuespiller Jae Nyamburah.
Hun er en av skuespillerne som skal ta publikum med på en historisk reise gjennom 400 år, i forestillingen «Sukker».
Forestillingen, som er skrevet og regissert av bergenser Linda Gathu, løfter mørklagte deler av Norges kolonihistorie frem i lyset.
Det store, rustne industrilokalet på Laksevåg Verft er forvandlet til et teaterrom.
Rundt oss er det satt opp finurlige installasjoner. Det er nesten som å være på et museum for gammelt interiør.
Bergen dramatikkfestival
- 25.- 28 august
- Gikk av stabelen for første gang i 2020.
Festivalen har som formål å være en biennale som måler temperaturen på, utforsker, utfordrer og feirer samtidens former for scenetekst.
Cornerteateret på Møhlenpris er festivalens hovedbase, men det vil bli visninger og arrangementer over hele byen.
Det kunstneriske programmet består av 13 ulike scenetekster, presentert som ferdigstilte produksjoner, pågående arbeid, iscenesatte lesninger eller stuntvisninger.
Det ene scenerommet forestiller en gammel kolonial, fylt av produkter med titler og illustrasjoner som i dag ville vært uhørt.
Et annet rom ligner et «Space Age design» fra 70-tallet.
– Ideen er at scenografien skal lekke informasjon om fortiden. Den viser hvordan det vi ser på som fortid fortsatt preger oss i dag, sier regissøren.
Symboltung plassering
Det blir en teateropplevelse utenom det vanlige.
Her er ikke det snakk om å sette seg komfortabelt ned og lene seg tilbake i setet når mørket senker seg i teatersalen.
Opplevelsen starter derimot med frisk havluft og sjøsprut i ansiktet, når publikum blir fraktet fra Møhlenpris til Laksevåg i Veteranskipet M/S Granvin.
Og omgivelsene er ikke valgt på slump.
Avreisestedet, Møhlenpris, er oppkalt etter skipsreder Jørgen Thor Møhlen, medeier i skipet «Cornelia» som ble tatt i bruk i slavehandelen. Dette trekker dermed en direkte linje til tematikken i «Sukker».
På Laksevåg Verft, hvor selve handlingen utspiller seg, har det foregått skipsbygging siden 1800-tallet.
– Stedene skal fungere som en slags portal. En måte å få fortiden og nåtiden til å henge sammen på, sier regissør Linda Gathu.
Basert på virkelige personer
– For meg er det helt vesentlig å gjennomleve karakteren, oppleve at det som skjer på scenen er sant. Det er tungt. Det er en tung historie, sier Nyamburah.
Hun spiller en myteomspunnet embetsmann fra 1600-tallet, Christian Hansen Ernst, som kom til Norge med afrikansk opphav.
I stykket skal hun manøvrere seg gjennom 400 år med norsk historie, som har vært usynlig for offentligheten.
Det er Ernst sin karakter som bærer historien og fungerer som en slags forteller. Underveis i stykket møter han en rekke andre karakterer, gitt liv av danser Mariama Fatou Kalley Slåttøy.
Fortellingen sammenvevdes med en fortelling fra nåtiden, preget av debatten som har funnet sted i kjølvannet av Black Lives Matter-bevegelsen.
– Det handler om perspektiver, hvordan det man ser er farget av sin egen historie, erfaring og bakgrunn, sier regissøren, som er opptatt av historiens blindsoner.
Karakterene i stykket er virkelige personer, som sangeren Ruth Reese og den halvt afrikanske krigsseileren Olav Joleik.
– Men teaterstykket er fiksjonsbasert. De fleste av hendelsene er oppdiktede, forteller Linda Gathu.
– Jeg håper folk vil diskutere det etterpå. At det vekker noe i publikum, sier Nyamburah.
For scenograf Eli Mai Huang Nesse har også tid vært et viktig element i arbeidet med scenografien.
– Vi vil leke med tid som noe ikke-lineært, men noe som er sirkulært. Jeg har blandet elementer fra ulike tidsepoker for å vise at fortiden og nåtiden henger sammen.
«Sukker» Har urpremiere under Bergen Dramatikkfestival torsdag.