Lakseskatten var naturlig nok den store snakkisen under Sjømat Norges årssammenkomst på Bryggen tirsdag.

Regjeringen foreslår en grunnrenteskatt på norsk havbruk på 35 prosent. Det er lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.

– Vi er bekymret over at de ikke tar innover seg konsekvensene av sin egen politikk. Etter at skatteforslaget ble lagt frem i september har investeringer på 45 milliarder kroner blitt satt på vent, sier sjømatsjef Geir Ove Ystmark til BA.

Under samlingen på Radisson-hotellet meldte store og små aktører tilbake til bransjeorganisasjonen at skatten kan påvirke investeringer i norsk havbruksnæring.

– Vi frykter at pengene i stedet vil bli brukt innen annen teknologi, og i andre bransjer, sier Ystmark.

Støre: – Går til fellesskapet

Statsministeren forsvarer lakseskatten.

– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse tirsdag morgen.

Som forventet kom det reaksjoner.

– Dette er ikke godt nok, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten etter at regjeringen tirsdag la frem sitt forslag til grunnrenteskatt på havbruk, også kalt lakseskatt.

– Vi har vært klare på at vi ønsker å gjøre lakseskatten både mer miljøvennlig og omfordelende, og det regjeringen foreslår i dag, er dessverre et skritt i feil retning, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB.

Les også

Bergen er ute av stand til å stå opp for seg sjølv

Kommunene får mer

Regjeringen har hevet bunnfradraget siden høringsforslaget. Skattesatsen er senket fra 40 til 35 prosent, og man har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.

Dette er ikke nok for kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i laksegiganten Mowi.

– Vi skuffet over forslaget, men dessverre ikke overrasket. Dette er en betydelig økning i skattenivået på laksenæringen. Modellen er veldig byråkratisk og skadelig. Dette er en mørk dag for kysten og går ut over fremtidige arbeidsplasser, sier Hjetland til BA.

Helge Andre Njåstad (Frp) er stortingsrepresentant for Hordaland.

– Dette er nok en trist dag for alle som driver næring på kysten. Regjeringen står fast på modellen sin. 35 prosent er fremdeles på toppen av selskapsskatten på 22 prosent, så dette er en gedigen sentralisering fra kysten til Oslo. Regjeringen sier de vil ha bredt forlik, men å plyndre kysten er ikke en invitasjon FrP takker ja til, sier Njåstad.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter at halvparten av inntektene skal gå til kommunesektoren.

– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine, sier Vedum.

BA traff fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) på Bryggen tirsdag formiddag.

– Jeg har fått med meg at det har kommet blandede reaksjoner. Det overrasker meg ikke. Når du innfører ny skatt på en næring, står ikke jubelen i taket.

Fiskeriministeren ønsker å understreke to ting:

– 1) Vi har tradisjoner i Norge for at de som skaper store verdier, basert på fellesskapets ressurser, skal bidra til fellesskapet. For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det viktig at lokalsamfunnene får en rettmessig andel. 2) Vi har hatt en reell høring, og vi har tatt seks viktige grep som gjør at dette er en balansert melding som vi nå går til Stortinget med, sier Skjæran.

– Uklart

Elin Tveit Sveen er eier og daglig leder i Marø Havbruk som holder til rett utenfor Florø i Sogn og Fjordane.

– Jeg synes det er mye som enda er uavklart. Men reaksjonen blant medlemmene er at man er skuffet. Man føler at man ikke er blitt lyttet til og man er fortsatt usikker på hvordan dette vil slå inn, sier hun til BA.

– Naivt

Forvalteren Jan Petter Sissener sparte som vanlig ikke på kruttet da BA møtte han på konferansen.

– Jeg skulle gjerne sett hva nettoprovenyet blir. Ja, skatteinntekten øker, men konsesjonsbetalingen synker. Hva nettoen blir vet jeg ikke. Nå produserer vi 1,5 millioner tonn, og det sies at det skal opp til fem innen 2050. Hvordan de skal få til det, det vet ikke jeg. Men å tro at Norge er det eneste stedet i verden man kan produsere laks, det er ganske naivt, sier forvalteren.

– Jeg er bekymret for hvordan Arbeiderpartiets politikk vil gå ut over våre barns fremtid. Hva skal vi leve av når oljen ikke lenger pumpes opp? Vi må være det eneste landet hvor politikerne ikke er opptatt av verdiskapning. Det skyldes nok at man har 18.000 milliarder på bok i finansielle aktiva. Det gjør at man ikke har behov for at folk skaper arbeid, og da jager man dem heller ut, og det er trist, legger han til.