Gå til sidens hovedinnhold

Lærer: – Jeg er skeptisk til gjenåpning rett etter påske

Artikkelen er over 1 år gammel

Min største bekymring er hvordan vi skal kunne ivareta smittevernet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Presset på å åpne skoler og barnehager har økt veldig den siste uken. De samfunnsøkonomiske kostnadene av et stengt samfunn, og de psykososiale forholdene til enkelte barn og unge som mangler tilbud på dagtid har blitt verre og verre å akseptere.

Da er det er helt naturlig og rimelig at det blir undersøkt grundig om vi kan begynne avlastingen for de som er blitt fastlåst som barnepassere for sine egne barn. For det er primært det som er hovedgrunnen til å åpne opp igjen skoler og barnehager. Den faglige utviklingen til elevene kan vi komme à jour med på et senere tidspunkt.

Les også

BA mener: Vanskelig regnestykke om åpning av skoler

Åpning av skoler og barnehager vil lette på trykket og kunne redde enkelte bedrifts- og familieøkonomier. Det trenger man ikke å være økonom for å forstå. Vi har også sett bekymringer fra sykehus og barnevern om en bemerkelsesverdig nedgang i henvendelser og meldinger om utrygge hjem.

Det er også foruroligende å tenke på hvordan det går med barn i hjem som var dysfunksjonelle allerede før pandemien. Det kan også tenkes at situasjonen har vært en utløsende faktor som kan ha gjort at flere hjem som var mer eller mindre velfungerende, nå er kritiske arenaer for oppvekst og omsorg.

Det er hjerteskjærende å ta inn over seg.

Uansett hvor godt og detaljert man argumenterer for de nevnte perspektivene, står det fremdeles en ufattelig fare på den andre bredden; risikoen for en overbelastning av helsevesenet vårt.

Det er veldig mye vi absolutt ikke har råd til i denne situasjonen, men av alt vi ikke har råd til må det være dette vi har minst råd til. Det handler ikke primært om å prioritere majoriteten på bekostning av andre grupper.

Et overbelastet helsevesen er kritisk for hele samfunnet hvert eneste sekund det befinner seg over den grensen. Næringslivet og barn i utrygge hjem står ikke utenfor det nedslagsfeltet.

Spørsmålet blir da hvor langt vi er villig til å pushe den risikoen. Åpning av skolene og barnehagene er tidligst aktuelt etter påske, så vi snakker uansett om halvannen til to uker frem i tid. I løpet av den tiden kan det komme frem ny informasjon og bredere kunnskap som kan gi oss et mye tydeligere bilde av risikoen.

Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, ble intervjuet av VG fredag. Han gir uttrykk for at skoleåpning rett etter påske er problematisk, fordi det vil kreve en omfattende kartlegging og planlegging fra skoleledelsen. Han viser også til at lærerne i organisasjonen er bekymret. Jeg kjenner igjen det han nevner fra samtaler med andre lærere og på diverse fora for lærere på nettet, og har lyst til å utdype hva det er som gjør at jeg som lærer er skeptisk til en gjenåpning rett etter påske.

Det mest åpenbare er lærere og elever som befinner seg i risikogruppen. I tillegg har man nære pårørende av lærere og elever i risikogruppen. Selv ved en full åpning av skoler og barnehager vil det være et betydelig antall elever og voksne som absolutt ikke bør være fysisk til stede på skolen.

Les også

Digitale hjelpemidler kan aldri erstatte oss

Det er vanskelig å se hvordan lærerne til de aktuelle barna skal få mulighet til å fortsette digital veiledning av dem dersom de selv må komme på skolen under arbeidstiden for å ha undervisning med de elevene som kommer dit. Lærerne i risikogruppen kan ta over det ansvaret, ja, men det faller ikke på plass av seg selv når det blir snakk om en spredt gruppe på ulike klassetrinn som læreren ikke kjenner fra før.

Den største bekymringen er likevel hvordan vi skal kunne ivareta smittevernet.

Nå tviler jeg på at det vil bli aktuelt å åpne opp for mer enn 1.-4. trinn på skolen i første omgang, men utfordringene vil være de samme som ved full åpning, bare i mindre skala. På min skole vil det innebære rundt 200 elever. De fleste skolebygg i Norge er eldre bygg med smale ganger, mange dører, få store åpne oppholdsrom, få toaletter og ikke minst veldig begrenset kontorplass for de ansatte.

Barn er ikke soldater, og det er svært optimistisk å forvente at barn i aldersgruppen 6 til 10 år har forutsetninger for å forstå omfanget og overholde de strenge smitteverntiltakene på en fornuftig måte.

De yngste barna har ofte et stort behov for voksenstøtte og nærkontakt. De er helt avhengige av påminnelser og assistanse for å overholde håndhygiene. Det vil kreve en høy voksentetthet. Noe som igjen vil øke antall potensielle smittespredere. Fysisk avstand er heller ikke gjennomførbart. Punktum.

Det er mye utprøving og improvisert eksperimentering i skolen, og når vi tar med den enorme risikoen som ligger i potten er det helt klart at mange lærere føler dette er et sjansespill de blir pålagt under stor usikkerhet.

For de som tror dette er vikarierende argumentering for å få en utvidet ferie, kan jeg forsikre om at jeg aldri har vært mer understimulert og følt meg mer bakpå og utslitt. Jeg har egne barn, kone i full jobb, er hjemmelærer, fjernlærer, barnehageonkel, kokk, klovn og hushjelp.

Jeg ser svært frem til å kunne gå på jobb på skolen igjen og sende mine egne barn på skole og i barnehage. Men det må være med full visshet om at vi ikke risikerer at det blir en utløsende faktor for at smitten kommer ut av kontroll.

Kommentarer til denne saken