Bergenser eller nynorsk?

Artikkelen er over 11 år gammel

Språket er menneskenes største oppfinnelse, men egner seg ikke for statlig tvang.

DEL

Sykkel VM-tilbud: Få to uker med BA levert hjem gratis

Leder Sak: Språkdirektør Sylfest Lomheim i Norsk Språkråd vil tvinge avisene til å bruke nynorsk.

ET UTVALG i Norsk Språkråd har utarbeidet rapporten «Norsk i hundre». Den skal føre frem til en strategi for norsk språkpolitikk, og munner ut i tolv ganske fornuftige og trolig lite omstridte anbefalinger.

MEN SPRÅKDIREKTØR Sylfest Lomheim og Bergens rikssynser Frank Aarebrot har fulgt opp og foreslått at de antatt språklig undertrykte nynorskjournalistene i avisene må frigjøres til å skrive den språkformen de vil. Da ble det diskusjon. For aviser liker ikke at Stortinget eller Språkrådet skal bestemme hvordan vi skal uttrykke oss. Språket er en viktig del av avisers identitet og lokale tilhørighet, noe det ikke burde være så vanskelig å forstå. I BA ønsker vi å skrive slik at bergenserne kjenner seg hjemme i avisens spalter. Er det så rart?

LOMHEIM og Aarebrot har rett i at norsk og nynorsk er viktig, særlig her på Vestlandet, nynorskens hjemmebane. Men først og fremst er det norsk som er under trykk, først og fremst fra engelsk og amerikansk. Det har ført til at vi snakker og skriver et annet norsk nå, enn vi gjorde bare for få år siden. Den globale kulturen er den mest virkningsfulle forandringskraften for språket. Det er bare 50 år siden engelske slagere ble oversatt til norsk, og sunget av norske artister, med stor suksess. Noen klarer det fortsatt. Men de fleste nordmenn foretrekker den engelskspråklige originalen, fremfor den norske oversettelsen.

OGSÅ I DET stadig mer globaliserte arbeidslivet trykker engelsk språk inn nye dører hver dag. Det er ikke det minste overraskende at medarbeiderne i bedrifter som i stigende grad opererer på verdensmarkedet, blir stadig bedre i engelsk. Når Telenor har fått flere utenlandske enn norske medarbeidere, skjer det selvsagt noe med språket i bedriften. For et lite språksamfunn som oss, nytter det ikke å kreve at resten av verden skal lære seg norsk. Særlig ikke når vi som snakker norsk, normalt også er gode i engelsk.

SPRÅKLIG forandring er ikke noe nytt. Dersom vi møtte fortidens vestlendinger, ville vi hatt problemer med å forstå dem. Vi kan faktisk sjekke det, ved å ta en telefon til Island eller Færøyene og lytte. Der har de i 1000 år vært mer språklig endringsuvillige enn vi har vært. Men har det vært en klokere linje enn vår?

NORSK SPRÅK er en viktig del av vår norske identitet. På samme måte er bergenser en del av bergensernes språklige identitet. Språket er menneskenes største oppfinnelse, og det viktigste verktøyet vi noen gang har utviklet. Språket setter oss i stand til å forstå hverandres tanker og følelser. Som tankene våre, må språket være ditt og mitt, ikke statens, Språkrådets og Stortingets. Og vi må være mest opptatt av hverandres tanker, følelser og kunnskaper, mindre opptatt av hvilket språk vi formidler dem med.

Dersom vi i dag hadde møtt fortidens vestlendinger, ville vi hatt store problemer med å forstå dem.

Artikkeltags