Blikkenslageren fra Os

Artikkelen er over 10 år gammel

Sak: For 75 år siden tok blikkenslager Ingebrigt Bjørø fra Os initiativ til å stifte Kristelig Folkeparti.

DEL

Leder DET VAR stortingsvalg i måneden etter at KrF ble stiftet 4. september 1933. Da fikk partiet 17,2 prosent av stemmene i Hordaland. Det var ikke blikkenslager Ingebrigt Bjørø fra Os som ble nominert først på stortingslisten. Det ble Nils Lavik, som nettopp hadde blitt vraket av Venstre. Nils Laviks fetter, Johannes Lavik, var blikkenslagerens førstevalg. Men han var redaktør av Dagen og sa blankt nei da han ble spurt. Dermed ble den vrakede venstremannen Nils Lavik KrFs første stortingsmann.

VALGET i 1933 var også Arbeiderpartiets store gjennombrudd. Kristelig Folkeparti manglet bare 108 stemmer på også å få inn Johannes Aksnes-Øystese fra Hordaland. Men ved neste stortingsvalg i 1936 fikk KrF 20,9 prosent av stemmene i Hordaland. Dermed fikk de inn både Nils Lavik og Hans Svarstad.

BIBELSKOLEN, DAGEN og Indremisjonen var forklaringen på at et parti kunne stiftes og noen dager senere få 17,2 prosent av stemmene fra Hordaland utenfor Bergen. Bergen var i 1933 både i geografi og folketall mindre enn i dag, var eget fylke og ikke en del av Hordaland ved valg til Stortinget.

OPPLYSNINGENE om hvordan Kristelig Folkeparti oppsto fra de kristne kjernemiljøene i Hordaland, fremgår av «Tru og makt, Kristeleg Folkepartis historie 1933-2008» av Kåre Olav Solhjell, historiker og aktiv KrF-politiker. Det er en 700 siders partihistorie om et lite parti med stor makt. Gjennom hele sin historie har KrF orientert seg nær politikkens maktsentrum. Til tross for sine særinteresser og -standpunkter, har det likevel blitt et sentrumsparti. Men det er maktpolitisk, ikke meningspolitisk at KrF plasserer seg i sentrum.

DET ER ET paradoks at det fortsatt er velgergrunnlag for et kristent parti i verdens minst religiøse land. Det skyldes den konstruktive rollen partiet har spilt i riks- og lokalpolitikken. Kanskje har nærheten til maktutøvelsen medvirket til en partikultur som verdsetter dialog både med høyre- og venstresiden i politikken.

DA GRO Harlem Brundtland (Ap) ledet flere Ap-regjeringer på 80- og 90-tallet, uten flertall på Stortinget, var det KrF som sørget for flertall for regjeringens forslag til statsbudsjett. Det ble forhandlet om prestestillinger og kirkebygg, i bytte for KrFs stemmer for budsjettet. Årene med budsjettallianse med KrF påvirket Arbeiderpartiet til å avstå fra standpunkter som kunne provosere kristenfolket. Det frustrerte mange Ap-politikere, men dempet motsetningene mellom blokkene i norsk rikspolitikk. Norsk politikk hadde trolig vært mer polarisert uten KrF.

I POLITIKKEN er en ærerik fortid ingen garanti for at det finnes en fremtid. Vrakingen av Valgerd Svarstad Haugland som partileder og stortingsrepresentant kan ha innledet partiets siste etappe i norsk rikspolitikk. I så fall kan partiets siste skanse bli Hordaland, her det oppsto for 75 år siden!

Artikkeltags