BA mener: Arbeidsmarkedet svikter unge, ufaglærte menn

Statsminister Erna Solberg sammen med unge menn,  gruppen som sliter mest på arbeidsmarkedet.

Statsminister Erna Solberg sammen med unge menn, gruppen som sliter mest på arbeidsmarkedet. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Å presse alle gjennom videregående utdanning er ingen løsning.

DEL

LederAvisen Klassekampen presenterte tall som kaster mørke skyer over velferdsstaten. På ti år har sysselsettingsgraden for unge menn med grunnskole falt fra 79 til 66,2 prosent. Nedgangen på 13 prosentpoeng er dramatisk, og skyhøyt over andre grupper.

Andelen nordmenn i arbeid har i samme tidsrom falt med 2,2 prosentpoeng, i seg selv dramatisk. Utdannede kvinner mellom 15 til 24 «vinner», med en oppgang i sysselsettingsgraden på 7,6 prosent. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse. På oppdrag fra Klassekampen har SSB brutt ned tallene i alders- og utdanningsgrupper.

Unge menn uten videregående utdannelse opplever i stadig større grad å bli stengt ute av arbeidsmarkedet.

Unge menn uten videregående utdannelse opplever i stadig større grad å bli stengt ute av arbeidsmarkedet. Dette har to hovedforklaringer. På den ene siden blir stadig flere arbeidsoppgaver automatisert eller satt ut til lavkostland. På den andre siden har økt innvandring, særlig fra «EØS-land», gitt høyere konkurranse om de jobbene som er igjen for ufaglærte.

Trenden er urovekkende fordi samfunnsendringene må forventes å fortsette. Ikke minst gjelder det økende grad av automatisering. Både i offentlig sektor og privat næringsliv blir ufaglærte og uutdannede skviset ut av teknologi. Dette skjer i et voldsomt tempo.  

Svaret fra samfunnet har så langt vært en eneste ting: Få unge mennesker til å ta utdanning. Politikere blir målt på frafallet i videregående skoler og det satses tungt på å styrke faglinjene. Samtidig sprøytes det store summer inn i universitets og høyskolesektoren.

Dette er vel og bra, men langt fra nok. Det er på tide å innse at alle ikke passer til videregående skolegang, og ikke bør presses gjennom et normert utdanningsløp. Fremover bør politikken innrettes både på å gi unge nødvendig kompetanse – og legge til rette for et arbeidsmarked hvor ikke bare spesialisert kompetanse etterspørres. Bedrifter bør  i større grad oppmuntres til å utdanne unge ansatte, slik at de som ikke passer inn på skolebenken kan bli kvalifisert gjennom yrkespraksis. Målet må være å ruste flest mulig til å delta i et stadig mer avansert arbeidsmarked.

Samtidig bør skatte og avgiftspolitikk sees i sammenheng med økte inntektsulikheter. Ukvalifisert arbeidskraft utsettes for et voldsomt lønnspress, som kan dempes noe gjennom en mer omfordelende politikk.

De som virkelig får gevinsten av automatiseringen, det seg være eiere av industribedrifter eller teknologipatenter, bør belage seg på å betale mer til dem som tar tapet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags