BA mener: Sterke fagforeninger gjør Norge bedre

NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen styrer viktige organisasjoner i det såkalte trepartssamarbeidet. Nå har forskning i OECD-regi vist att sterke, kollektive organisasjoner for arbeidstakere og for arbeidsgivere er bra for arbeidsmarkedet.FOTO: NTB SCANPIX

NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen styrer viktige organisasjoner i det såkalte trepartssamarbeidet. Nå har forskning i OECD-regi vist att sterke, kollektive organisasjoner for arbeidstakere og for arbeidsgivere er bra for arbeidsmarkedet.FOTO: NTB SCANPIX

Av

Klubben for rike land, OECD, har funnet ut at kollektive forhandlinger og sterke fagforeninger gir de beste resultatene.

DEL

LederHøyresiden har et problematisk forhold til fagforeninger. I striden mellom arbeidere og arbeidsgivere har de konsekvent valgt sistnevnte. Kronargumentet er at sterke fagforeninger presser lønningene for høyt opp slik at konkurransekraften svekkes i det globale markedet og at de som ikke passer inn i arbeidslivet blir stående utenfor, med små sjanser til velstandsbyggende inntekter.

Riklandsklubben OECD har nå knust denne myten, skrev Dagens Næringsliv tirsdag. Sterke kollektive organisasjoner for arbeidstakerne, fagforeninger, og for arbeidsgivere, som NHO og Virke i Norge, er bra for arbeidsmarkedet, viser OECDs forskning. Det gir høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet og enklere innpass til grupper med utfordringer.

Nøkkelen er det som i Norge heter trepartssamarbeidet, som består av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og staten. Blir fagforeningene svekket, vil det være direkte negativt fordi de ikke har et godt mandat å forhandle lønn på vegne av medlemmene.

Mens de overordnende linjene i lønnskampen bestemmes i kollektive forhandlinger, gir et slikt system også mulighet for lokale lønnsjusteringer. Slik er det i Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike. I land hvor lønnsforhandlingene ikke er kollektive, men foregår innad i hver bedrift, som i USA og Storbritannia, fungerer ikke arbeidsmarkedet like godt.

Trepartssamarbeidet fungerer i Norge, men ordningen vil alltid være under press.

Det er kanskje innlysende, men fravær av kollektive forhandlinger med basis i sterke og brede fagforeninger, gjør at arbeidstakerne får det dårligere. Det blir mindre lønn og større inntektsulikhet. Samtidig som bedriftene klager på dårligere konkurransekraft, fylles eiernes konto av utbyttemilliarder. Verdiene som skapes i samfunnet blir skjevere og skjevere fordelt. Vi trenger ikke nevne Trump og Brexit.

Trepartssamarbeidet fungerer i Norge, men ordningen vil alltid være under press. Den sittende regjeringen har gjort et mer fleksibelt arbeidsmarked til en av sine kampsaker, blant annet ved å åpne opp for mer midlertidighet. Dette er ren gift mot fagforeningsarbeid, og indirekte for trepartssamarbeidet.

Regjeringen har også kuttet i fagforeningsfradraget, som en ren symbolsk gest for å tone flagg for en ideologi selv OECD slår beina under.

Det er på tide at høyresiden våkner opp og begynner å tenke nytt. Det er sjelden smart å ødelegge det som virker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags