BA mener: En «budbringer» som må få oss til å forstå

Gåsnebbhvalen som strandet på Sotra hadde flere plastposer i magen.

Gåsnebbhvalen som strandet på Sotra hadde flere plastposer i magen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Vi lever ved og i stor grad av havet, men har behandlet det som en bunnløs bossfylling. Så kom det en hval og «fortalte» oss alvoret.

DEL

LederForrige lørdag dukket det opp en syk gåsenebbhval på Vindenes i Fjell kommune. Viltnemnden avgjorde at den måtte avlives. Det skulle vise seg at det var det beste for hvalen.

Les også: Nå slaktes den sjeldne hvalen

Dette skal være første gang en slik hval er dokumentert i Norge. Den holder vanligvis til lenger sør, og ute på store og dype hav. Gåsenebbhvalen har verdensrekord i dypdykk for pattedyr. Den er registrert ned til 1899 meter. Denne hvalen spiser mest blekksprut, krepsdyr og sjøstjerner, og bruker en sugeteknikk for å få mat i seg.

Les også:

Da forskere åpnet magesekken på Vindenes-hvalen, viste det seg at den var fullstappet av plastposer, tredve stykker. Videre i tarmsystemet var det derimot helt tomt. Hvalen var utmagret og sannsynligvis i ferd med å sulte i hjel. Det hele er ganske enkelt et grotesk resultat av at vi bruker havet som bossfylling.

Ifølge FNs miljøprogram havner åtte millioner tonn plastsøppel i havet årlig. Det er en enorm mengde. For plast veier ikke mye. Forurensing av havene er et enormt miljøproblem, og vi har bare så vidt begynt å våkne. Kanskje skjer det noe etter at vi fikk se de avskyelige bildene av mageinnholdet til vår første gåsenebbhval.

Den 6,10 meter lange og ca 3 tonn tunge hvalen havnet i fjæresteine på Vindenes sist helg.

Den 6,10 meter lange og ca 3 tonn tunge hvalen havnet i fjæresteine på Vindenes sist helg. Foto:

Vi kan håpe at det var nettopp dette vi trengte for å forstå alvoret. Problemet er verdensomfattende, men det var til oss her på Vestlandet hvalen kom som budbringer. Man kan bli religiøs av mindre. For vi her vest bør lettere og raskere enn mange andre forstå betydningen av å ta godt vare på havet og alt som lever der. Vi må redusere bruken av plast, vi må slutte å kaste plast i havet og vi må rydde opp det som er der.

Vi har både vår troverdighet og våre viktigste næringsveier å miste om vi ikke umiddelbart gjør noe.

Vi som mer enn de fleste lever av fisk, fiske og fiskeoppdrett. Vi som selger vår «rene» og urørte fjordnatur til millioner av turister. Vi har både vår troverdighet og våre viktigste næringsveier å miste om vi ikke umiddelbart gjør noe. Gåsenebbhvalen har gitt oss en svært kraftig vekker.

«Det ikke øyet ser, gjør ikke hjertet vondt». Slik er det ikke lenger. At plasten flyter rundt, skyller i land og blir spist og tar livet av fisk, fugl og altså hval, har en «fordel». Det er ikke er lenger mulig å overse svineriet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags