BA mener: Dystre utsikter krever både penger og ideer

Vi blir stadig flere eldre i forhold til antall skattytere. Samtidig som levealderen øker, er det et mål at de eldre skal bo hjemme lengst mulig. Det øker behovet for kommunale tjenester, og dermed kostnadene, skriver BA i dagens leder.

Vi blir stadig flere eldre i forhold til antall skattytere. Samtidig som levealderen øker, er det et mål at de eldre skal bo hjemme lengst mulig. Det øker behovet for kommunale tjenester, og dermed kostnadene, skriver BA i dagens leder. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Utsiktene på den kommunale helse- og omsorgssektoren er dramatiske. Behovet for endring er stort.

DEL

LederSom BA skrev for en tid tilbake peker pilene i dramatisk retning hvis man fortsetter som i dag i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Uten nye ideer og nye arbeidsmetoder vil kostnadene i Bergen kommune øke med 800 millioner på bare ni år. Samtidig må kommunene belage seg på å ta over stadig flere helse- og omsorgsoppgaver, i en tid der også andre indikatorer forteller tydelig at noe må gjøres.

Vi blir stadig flere eldre i forhold til antall skattytere. Samtidig som levealderen øker, er det et mål at de eldre skal bo hjemme lengst mulig. Det øker behovet for kommunale tjenester, og dermed kostnadene. Det er en utvikling og en politikk som krever penger til mer forskning.

Tradisjonelt har den medisinske forskningen her i landet vært rettet mot såkalt «sykehusforskning», altså forskning på faktorer etter at sykdommen har inntruffet. I 2015 gikk bare 840 millioner kroner av de medisinske forskningsmidlene til forskning rettet mot den kommunale primærhelsetjenesten.

Det er bare en tiendedel av den samlede summen som ble brukt på medisinsk forskning dette året. Flere stemmer har i BA tatt til orde for at forskning rettet mot forebygging og den kommunale primærhelsetjenesten må få en større andel av den samlede potten.

Nå er selvsagt sykehusforskningen viktig. Den er blant annet mye av grunnen til at folk i dag lever stadig lenger.

Samtidig er det et paradoks at nettopp det gir kommunene stadig større utfordringer. Likevel bør selvsagt ikke midlene til sykehusforskning reduseres. Heller må den samlede potten økes.

Vi blir stadig flere eldre i forhold til antall skatteytere.

For å møte fremtiden er det ikke bare den medisinske forskningen som må økes. Det handler også om å «jobbe smartere», å få gjort mer for mindre penger. Her kommer ny teknologi inn i bildet.

I dag har for eksempel Bergen kommune tatt i bruk en såkalt medisin-dispenser som gjør at hjemmesykepleierne kan kutte antall hjemmebesøk kraftig hos en del av brukerne. Hvis brukerne glemmer å ta medisinen, går alarmen, og hjemmesykepleie blir varslet. Et annet eksempel på ny teknologi, er nye elektroniske låser som kommunen regner med å spare millioner av kroner på.

Slike løsninger er fremtiden for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Men det må jo ikke stoppe der. Hvis man prioriterer både medisinsk og teknologisk forskning høyere, vil potensialet for å finne nye smarte løsninger være stort.

Derfor bør midler til forskning både på ny teknologi og helse- og omsorgsfeltet prioriteres høyt i årene som kommer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags