Regnestykker med forbedringspotensial

Prisen på Hordfast økte med 16 milliarder kroner på svært kort tid. Prosjektet er ikke enestående. Undervurdering av kostnader synes å være regelen heller enn unntaket.

Prisen på Hordfast økte med 16 milliarder kroner på svært kort tid. Prosjektet er ikke enestående. Undervurdering av kostnader synes å være regelen heller enn unntaket. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Regelen ser ut til å være kostnadssprekker i million- og milliardklassen. Kalkylene på både store og små investeringsprosjekter har stort forbedringspotensial.

DEL

LederKostnadssprekken på Hordfast, brokryssingen over Bjørnafjorden, er trolig det mest kjente og omtalte prosjektet der kostnadene har løpt fullstendig løpsk. Taksameteret har foreløpig stanset på 43 milliarder kroner, før myndighetene nå ber om innstramminger. For bare to år siden var prisen på gigantprosjektet kalkulert til 27 milliarder.

Nylig ble det også kjent at prisen på ny vei og jernbane mellom Arna og Stanghelle har eksplodert. På kort tid har prosjektet økt med fire milliarder kroner og ligger nå rundt 20 milliarder.

Det siste skuddet på stammen, om enn i langt mindre omfang, er kostnader i forbindelse med sykkel-VM i Bergen. Statens vegvesen regnet seg frem til at det ville koste 12 millioner kroner til veiutbedringer, trafikk- og opplysningskilt før og under arrangementet, som går fra 16. til 24. september i og rundt Bergen. Nå har man derimot funnet ut at tiltakene vil ha behov for 21,17 millioner kroner.

I forbindelse med det samme arrangementet regnet Skyss først ut at det var behov for 8,55 millioner kroner for å få til et tilfredsstillende kollektivtilbud mens bygatene er preget av et av de største idrettsarrangementene i verden. Men også der tok man altfor lite i. I dag regner samme Skyss med at behovet ikke er åtte millioner, men hele 20,25 millioner.

At sentrale myndigheter må dekke ekstrakostnadene, er hevet over tvil. Sykkel-VM er ikke et lite, lokalt arrangement i Norges nest største by, men derimot et gigantarrangement som hele landet nyter godt av. Men det er ikke poenget her.

Poenget er derimot at det virker som den gjentatte undervurderingen av utgifter ikke spiller noen rolle. Når så mange regner så mye feil så ofte, er det grunn til å spørre om en ukultur har begynt å få fotfeste. Riktignok har politiske myndigheter lenge vært bekymret over manglende regnekunnskaper her i landet, men det får da være måte på.

Det er på tide å finne ut hvorfor kostnadsrammene i så mange tilfeller sprekker så det synger.

En fellesnevner i forklaringene til feilvurderingene i alle disse prosjektene, er at de endrer seg underveis. I så fall er det grunn til å stille spørsmål om det er de samme prosjektene som øker i pris, eller om man endrer omfanget i så store grad at det blir helt nye prosjekter. Lettere å få tilgivelse enn tillatelse er et kjent uttrykk. Når man ser på utviklingen i de nevnte prosjektene, er det fristende å spørre om det er gjeldende regel her.

Det er på tide å finne ut hvorfor kostnadsrammene i så mange tilfeller sprekker så det synger.

Kostnadene er selvsagt i seg selv en grunn til det. Men det sliter også på troverdigheten når man så ofte feilberegner kostnader til både store og små prosjekter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags