Halvhjertet grep mot forbrukergjeld!

Tilbudene om å skaffe seg forbruksgjeld florerer, ikke minst på internett. Samlet har nordmenn over 90 milliarder kroner i usikret gjeld.

Tilbudene om å skaffe seg forbruksgjeld florerer, ikke minst på internett. Samlet har nordmenn over 90 milliarder kroner i usikret gjeld. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Skal den ville veksten av forbrukslån stagges, må regjeringen våge å stagge ivrige banker.

DEL

LederVeksten i nordmenns forbrukslån, altså usikrede lån og kredittkortgjeld, har vokst voldsomt de siste årene. Ved utgangen av 2016 hadde vi til sammen 90 milliarder kroner i forbruksgjeld. Veksten gjennom året var på 15 prosent. Det er en vekst som bør bremses. Slik gjeld kan fort komme fullstendig ut av kontroll. Rentene er skyhøyt over de normale.

Finansminister Siv Jensen (Frp) la for kort tid siden frem flere tiltak som skal «gjøre det lettere å ta kloke valg», som hun selv formulerte det.

Blant tiltakene er å innføre et offentlig gjeldsregister som skal gjøre det lettere for bankene å skaffe oversikt over kundenes gjeld. Det er neppe et godt tiltak. For det første byr det på store personvern-utfordringer. For det andre vil slike registre alltid være mulige å sno seg unna for uærlige låntakere. 

Men mest problematisk er at et slikt register fratar bankene ansvar.

Om en bank ikke evner å gjøre en grundig kredittvurdering før de låner penger, bør de tåle å ta tapet dersom kunden ikke er i stand til å betale tilbake. Dette er bankens ansvar, ikke statens.

Finansminister Siv Jensen og justisminister Per Willy Amundsen presenterte i forrige uke regjeringens arbeid for å begrense omfanget av usikret kreditt og forbrukslån.

Finansminister Siv Jensen og justisminister Per Willy Amundsen presenterte i forrige uke regjeringens arbeid for å begrense omfanget av usikret kreditt og forbrukslån. Foto:

Regjeringen vil også stramme inn markedsføringen av slike lån, samt forby markedsføring ved dørsalg. Men fortsatt skal det være lov å koble kredittkort opp mot fordels- og lojalitetsprogrammer. Slike tiltak har begrenset effekt, all den tid bankene fremdeles kan henvende seg til kunder med tilbud om enkle men dyre lån.

Dessverre har regjeringen latt være å innføre det tiltaket som ganske sikkert ville kjølt ned den elleville utlånsveksten: Rentetak. Å begrense bankenes mulighet til å kreve ågerrenter, vil garantert gjøre noe med bankens iver etter å låne ut. 

Et rentetak vil redusere de voldsomme overskuddene bankene kan hente hjem fra usikrede forbruks- og kredittlån.

Bankene har hevdet et slikt rentetak vil skape et uregulert marked for kortsiktige lån. Merkelig nok brukes ikke dette argumentet mot opprettelsen av et gjeldsregister, som faktisk vil utestenge mange lånekunder som søker forbrukskreditter. Her er det åpenbart at bankene har mer omtanke for egen bunnlinje enn kundens økonomiske interesse.

Et gjeldsregister vil gjøre bankens jobb med å kredittsjekke sine kunder enklere og billigere. Denne jobben, som tidligere var bankenes kjernevirksomhet, er i stor grad overlatt til avanserte dataprogrammer og digitale roboter. 

Et rentetak vil redusere de voldsomme overskuddene bankene kan hente hjem fra usikrede forbruks- og kredittlån. At bankene protesterer heftig mot et slikt virkemiddel, burde i seg selv være et argument for at det vurderes enda en gang. Spesielt dersom tiltakene regjeringen har bestemt seg for, ikke viser seg å virke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags