BA mener: Ulikhetenes valgkamp

Milliardæren Stein Erik Hagen går i DN til angrep på formuesskatten og mener at «å være rik er blitt et skjellsord». Men å konsentrere den politiske debatten om formuesskatt, er en avsporing.

Milliardæren Stein Erik Hagen går i DN til angrep på formuesskatten og mener at «å være rik er blitt et skjellsord». Men å konsentrere den politiske debatten om formuesskatt, er en avsporing. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Formuesskatten er en avsporing i debatten om økte forskjeller mellom fattig og rik.

DEL

LederArbeidsmarkedspolitikk, finansiering og tilgang til helsetjenester og utdanning burde få langt større politisk oppmerksomhet. Likevel er det denne skatten som står i sentrum av valgkampens heteste sak i mediene.

Formuesskatten utgjør 12 milliarder etter at regjeringen reduserte satsen til 0,85 prosent på formuer over 1,48 millioner kroner. Likevel utløser skatten saftig krangel.

Regjeringen vil kutte videre i skatten, med massiv støtte fra steinrike og suksessfulle investorer, som klager sin nød og vil se skatten død. Sist milliardær Stein Erik Hagen, som i avisen Dagens Næringsliv mente at «å være rik er blitt et skjellsord». Helst vil han ikke betale en skattekrone fra sin velfylte, private hånd.

Opposisjonen mener skatten er helt nødvendig for å bremse en galopperende inntektsulikhet, og fyrer løs mot regjeringens rørende omsorg for nasjonens mest bemidlede. Jo, de rikeste har hatt mest grunn til å feire skattekuttene dagens regjering har skrevet ut. Reduksjon i formuesskatten er en viktig årsak. Men økte inntektsforskjeller er altfor viktig og komplekst til å bli redusert ned til dette nivået.

Jo, de rikeste har hatt mest grunn til å feire skattekuttene dagens regjering har skrevet ut.

Den viktigste drivkraften bak økte forskjeller er arbeidsmarkedet og maktfordelingen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Å åpne opp for flere midlertidige stillinger svekker stillingsvern og faglige rettigheter. Omfattende, uregulert og hodeløs import av arbeidskraft har svekket det seriøse arbeidslivet, som gir trygge og gode inntekter, innen en rekke sektorer.

Høy fagforeningsgrad og et godt forhold mellom partene i arbeidslivet har gitt en fornuftig fordeling. Eierne har fått sin avkastning, arbeiderne har fått sin lønnsvekst og staten har fått hente sin skatt. Skulle dette trepartssamarbeidet ryke, vil det være en katastrofe for inntektsulikhetene.

Tilgang til helsetjenester uten å betale for store egenandeler er et annet punkt som vil slå inn mellom fattige og rike. Å betale for medisiner og behandling er en sikker oppskrift for å opprettholde fattigdom. Det samme er tilgang til utdanning.

Privatskoler som tiltrekker seg de ressurssterke lærerne og elevene, vil dra ifra de offentlig finansierte. Resultatet blir et mer polarisert samfunn, noe et overveldende flertall av velgerne ikke ønsker seg.

Maset om formuesskatten blir i denne anledning symbolsk og kanskje behagelig. De temaene som berører store ulikheter mest er også vanskeligst å snakke om.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags