BA mener: De rikeste må ikke fritas for skattebyrden

Bjørn Dæhlie er misfornøyd med å måtte betale formuesskatt.

Bjørn Dæhlie er misfornøyd med å måtte betale formuesskatt. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Formuesskatten er ikke perfekt, men langt bedre enn alternativet.

DEL

LederSkilegenden og forretningsmannen Bjørn Dæhlie rørte ved en vond skattenerve forrige uke. På et arrangement i regi av arbeidsgiverorganisasjonen NHO klaget mangemillionæren på formuesskatten.

– Det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formuesskatt, sa han ifølge avisen VG.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Venstresiden fikk gledet seg over nok en sutrete, steinrik næringslivsleder. Høyresiden fikk igjen anledning til å fortelle om formuesskattens ødeleggende virkning. Først og fremst fordi skatten påløper uansett overskudd.

Det kan innvendes at dersom en bedriftseier ikke greier å skape stor nok avkastning til å betale formuesskatten sin, da har vedkommende trolig et større problem enn skatten.

Likevel. Formuesskatten er langt fra perfekt. Den gjør at norske bedriftseiere blir skattlagt hardere enn utenlandske. Kronargumentet til høyresiden at norsk eierskap blir skadelidende, og at skatten fører til at flere norske arbeidsplasser havner på utenlandske hender. Det argumentet har vi forståelse for.

Uten denne skatten ville de med størst formue knapt betalt til fellesskapet fra privat hånd.

Problemet er konsekvensen av å fjerne formuesskatten. Uten denne skatten ville de med størst formue knapt betalt til fellesskapet fra privat hånd. Dæhlie er et godt eksempel. Ifølge skattelistene har han bare formue, ingen inntekt. Uten formuesskatten hadde han ikke behøvd å bekymre seg for hvor stor andel av hans private verdier som kan brukes til skole, helsestell og veier. Det hadde vært kroner null, hver dag.

Det norske samfunnet hviler på et enkelt prinsipp: Alle som kan, skal bidra til fellesskapet etter evne. Derfor er skattesystemet progressivt. De som tjener mest, betaler mest. Slik får skattebyrden legitimitet.

Dersom de best stilte blant oss ender opp med ikke å betale noe som helst på privat hånd, undergraves skattesystemet.

Av denne enkle grunn har ikke Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen klart å fjerne formuesskatten. I stedet har de forsøkt å finne en modell som skjermer «arbeidende kapital». Dette har vist seg like vanskelig som å løfte seg selv etter håret. Etter å ha redusert skatten betydelig, har de fleste i Høyre og Fremskrittspartiet innsett at det er fånyttes å kjempe formuesskatten.

Næringslivsorganisasjoner og formuende bedriftseiere som Dæhlie burde også lagt ned skattestridsøksen og dempet sytingen. I stedet kunne de brukt energien på å kjempe for enklere regler og mot byråkratisering. Her er det nok å ta tak i.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags