Å lære kinesisk er et sjakktrekk

Statsminister Erna Solberg besøkte Den kinesiske mur i Mutianyu utenfor Beijing da en stor norsk delegasjon besøkte Kina før påske.

Statsminister Erna Solberg besøkte Den kinesiske mur i Mutianyu utenfor Beijing da en stor norsk delegasjon besøkte Kina før påske. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Forholdet mellom Norge og Kina er i ferd med å tine. Det bør hete opp norske skoleelevers interesse for kinesisk språk.

DEL

LederSpråk er makt. Men når grunnskoleelever skal velge fremmedspråk, tenker de gjerne mer på ferien enn på fremtidens yrkeskarriere. Dermed blir det mer populært å lære spansk og fransk for den oppvoksende slekt. Kinesisk er langt nede på språklisten. Dessverre.

Forleden besøkte statsminister Erna Solberg (H) Kina. Det er et tydelig tegn på at forholdet mellom Kina og Norge er i ferd med å normaliseres. At Nobelprisen gikk til Liu Xiaobo, ble for mye for landet som på få tiår har blitt en supermakt. Nå har det kinesiske sinnet tilsynelatende gitt seg.

De neste årene kan det gi et realt oppsving for norsk-kinesisk handelsforhold. Kineserne etterspør norsk fisk, teknologi og fjorder. Vestlandets viktigste næringer vil i fremtiden ha mye med stormakten i øst å gjøre.

Det vil føre til større etterspørsel etter arbeidskraft som behersker kinesisk, og som kjenner kinesisk kultur bedre enn gjennomsnittet.

Konsernsjef Henning Beltestad i Lerøy Seafood Group, et selskap som var i god vekst i Kina før forholdet frøs til is og markedet ble lukket, sier til Dagens Næringsliv at det kinesiske markedet har et enormt potensial for norsk sjømat. Han mener konsernet vil ha behov for arbeidstakere som behersker kinesisk og som har interesse for det asiatiske markedet når handelen tar seg opp igjen.

Da er det ikke til å tvile på at språk blir en viktig verdi for dagens unge, som vil posisjonere seg til fremtidens arbeidsliv. I forrige måned skrev BA at Urmaker Bjerke på Torgallmenningen i Bergen nå jakter ekstrahjelper som behersker kinesisk. Bakgrunnen er at butikken har besøk av stadig flere kinesiske turister.

Tallene fra Bergen reiselivslag, som BA brakte da, fortalte at kineserne sto for 40.000 gjestedøgn i Bergen i 2016. Tre år tidligere var tallet 3000.

Vestlandets viktigste næringer vil i fremtiden ha mye med stormakten i øst å gjøre.

Til tross for dette, er rektor Bjørn Lyngedal ved Amalie Skram videregående skole, bekymret for kinesisk-fagets fremtid. Han sier til DN at skolen, som er den eneste videregående skolen i Hordaland som tilbyr kinesisk, i dag har 30–40 elever i faget. Sviktende interesse i ungdomsskolen gjør imidlertid rektoren bekymret. Det skal lite til før skolen ikke lenger kan tilby kinesisk, forteller Lyngedal.

Det bør absolutt ikke skje.

Både myndigheter, skoler og næringslivet bør oppfordre ungdom til å lære kinesisk.

Det vil naturligvis gi elevene et fortrinn i arbeidsmarkedet, men det vil også bety mye for den delen av næringslivet som har potensial i det kinesiske markedet. På Vestlandet gjelder det tunge aktører.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags