BA mener: Strømmetjenester må bidra, de også

Siden stadig flere velger å strømmetjenester som Netflix, har det ført til smalhans for norske støtteordninger for film og drama. Konsekvensen er mindre penger til norske produksjoner.

Siden stadig flere velger å strømmetjenester som Netflix, har det ført til smalhans for norske støtteordninger for film og drama. Konsekvensen er mindre penger til norske produksjoner. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Nye løsninger fra internasjonale mediegiganter må ikke bety at norske skatte- og avgiftsinntekter undergraves.

DEL

LederGår du på kino eller kjøper en DVD må du betale en liten del av kostnaden inn til et filmfond, i form av en avgift. Men ser du film via Netflix, HBO eller andre strømmetjenester forsvinner pengene ut av landet.

Siden stadig flere velger å strømme, har det ført til smalhans for norske støtteordninger for film og drama. Konsekvensen er mindre penger til norske produksjoner. Nå har imidlertid EU-domstolen kommet norske produsenter til unnsetning.

Klassekampen melder mandag om en fersk kjennelse som gir nasjonalstater anledning til å innføre avgift på strømmetjenester på internasjonale medieaktører, selv om de ikke har fysisk virksomhet i landet. Tyskland har allerede innført en avgift som Netflix klaget inn for EU-domstolen.

En lignende avgift på all strømming av film og drama bør også innføres i Norge. Det er ikke riktig at noen distribusjonsformer, som strømming over nettet, skal slippe unna skatt fordi tjenesten leveres av et selskap utenfor landets grenser. Dessuten er slike øremerkede avgifter en god måte å bidra til finansieringen av norsk innholdsproduksjon.

Målt mot Europa og den store verden er Norge et forsvinnende lite språksamfunn. Det lar seg rett og slett ikke gjøre å produsere fjernsynsdrama som speiler vår norske virkelighet med et norsk språk, uten støtteordninger eller finansiering som ikke skal ha noe tilbake. Myndighetenes oppgave er å tilrettelegge for gode finansieringsmodeller, noe de i stor grad tidligere har klart.

Det er forstemmende at nye distribusjonsformer for innhold har blitt tilgodesett med ren subsidiering fordi myndighetene ikke har evnet å avgiftsbelegge.

Det er forstemmende at nye distribusjonsformer for innhold har blitt tilgodesett med ren subsidiering fordi myndighetene ikke har evnet å avgiftsbelegge. Mye handler nok om frykt for å gjøre seg til motstander av nye og populære teknologiske fremskritt. Dels skyldes det uvilje for å pålegge internasjonale giganter, med mye makt, begrensninger i den «digitale økonomien».

Slik sett er det en fattig trøst at det tungrodde og store EU-systemet kommer til unnsetning. Regjeringen hadde stått seg på å finne inntektsmuligheter til gavn for fellesskapet ved en mer aktiv holdning mot å skattlegge store globale nettaktører. Netflix har på få år klart å bli verdens mest verdifulle medieselskap, med en aksjekurs som når stadig nye høyder.

Ikke bare «forstyrrer» slike selskap etablerte mediebedrifters forretningsmodeller, de snor seg også unna etablerte skatte- og avgiftssystemer på legalt vis.

At Netflix utkonkurrerer kino og DVD er ikke et samfunnsproblem. Problemet oppstår når selskapet ikke er med på spleiselaget et sivilisert samfunn er avhengig av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags