Et varslet justismord

Artikkelen er over 12 år gammel

Treholt-dommen vil ikke tåle det offentlige søkelyset som nå rettes mot den.

DEL

Meninger ETTER GRUNDIG vurdering har BA kommet til at både den offentlige og hemmelige delen av dommen fra 1985 i Eidsivating lagmannsrett må publiseres. Riksadvokat Tor Aksel Busch ble orientert skriftlig om BAs beslutning onsdag ettermiddag denne uken. Det er Arne Haugestads bok «Kappefall: Et varslet justismord», som gjør det tvingende nødvendig å publisere dommen i sin helhet.

HAUGESTAD kommer til Studentersamfunnet i Bergen i kveld, for å fortelle om saken. Publiseringen av dommen er i samsvar med hans ønske, og BA har fått dommen av ham. Også flere andre jurister ser alvoret i Haugestads dokumentasjon og har forståelse for den sivile ulydigheten som ligger til grunn for at BA etterkommer Haugestads ønske.

DET STÅR stor respekt av den innsatsen Arne Haugestad gjør for å rette opp den grove uretten det ser ut til at det norske rettssystemet har gjort mot Arne Treholt. Nåværende riksadvokat Tor Aksel Busch var aktor i saken. En av lagdommerne i Eidsivating i saken var Tore Schei. Han er nå høyesterettsjustitiarius. Arne Haugestad utfordrer derfor vår fremste påtalemyndighet og domstol med sitt brudd på taushetsplikten.

DET STÅR OGSÅ respekt av Studentersamfunnet i Bergen, som våger å ta opp saken. Folk flest tror fortsatt at Arne Treholt var skyldig i spionasje, og at dommen mot ham var riktig. Men ikke noe av det som står i den hemmelige delen av dommen inneholder bevis om at Arne Treholt var skyldig i spionasje. Pengebeviset, som var sentralt i påtalemyndighetens bevisføring og i dommen, blir fullstendig pulverisert av Arne Haugestad i hans bok. Han beskylder Politiets overvåkningstjeneste (POT) for å ha jukset med bevis og dokumentasjon. Det er grove beskyldninger, men svært overbevisende dokumentert.

BA VIL legge ut hele dommen på 255 A4-sider på så snart det er praktisk mulig. Etter Haugestads gjennomgang av de vesentlige sidene ved dommen, er rettens troverdighet pulverisert. Men poenget med den hemmelige delen av dommen er i forhold til skyldspørsmålet ikke primært det som står i den, men det som ikke står i den. De som ikke har funnet noen overbevisende sak mot Arne Treholt i den åpne delen av dommen, vil lete forgjeves også i den hemmelige delen.

FOR PÅTALEMYNDIGHETENS og domstolens troverdighet er Arne Haugestads bok og publiseringen av dommen ødeleggende. Selv om det snart er 20 år siden dommen ble avsagt, og Arne Treholt for lengst er benådet, er det påtrengende nødvendig å rydde opp i saken. Oppryddingen må starte med en nådeløs offentlig debatt som ikke innstilles før den alvorlige mistanken som nå rammer politiet, påtalemyndigheten og domstolen er bekreftet, med de følgene det har for alle de impliserte, eller avkreftet. Slik saken nå står, ser det siste ut til å være bare en teoretisk mulighet.

Artikkeltags