Intoleranse og meningsterror

Artikkelen er over 14 år gammel

Karita Bekkemellem Orheim (Ap) og Trond Giske (Ap) vil bruke politi og økonomiske pressmidler mot Misjonsforbundet.

DEL

Leder DAGFINN HØYBRÅTEN har ikke fått noen drømmestart som KrF-leder. Politiske motstandere har kunnet leve høyt og lenge på hans motvilje mot å si hva han mener om Misjonsforbundets homofobi, selv om han er medlem av forbundet. Begrunnelsen han gjentar og gjentar, at han som partileder ikke uttaler seg om teologiske spørsmål, er tynn og gjennomskuelig. Diskriminering av homofile er ikke teologi. Det er politikk og menneskesyn. Det dreier seg om handlinger og holdninger som det er grunn til å bekjempe.

MEN KAMPEN mot dumme meninger må føres med argumenter og fakta, ikke med trusler om politi og økonomiske straffeekspedisjoner. De to Ap-representantene Karita Bekkemellem Orheim og Trond Giske har i virkeligheten gjort Dagfinn Høybråten tjenester ved henholdsvis å true med å trekke tilbake statsstøtten til Misjonsforbundet og be justisministeren vurdere lovligheten av dumskapen. De har gitt ham muligheten til å slå tilbake og beskylde Arbeiderpartiet for intoleranse og meningsterror. Det er selvsagt å sette selve saken, Misjonsforbundets diskriminering, på hodet. Men han har et poeng.

HOMOFOBI er sjelden straffbar. Om det skulle være tvil om enkelttilfeller, er ikke justisministeren, men påtalemyndigheten rette adresse for klagen. Det er ikke justisministeren som tolker de lovene Stortinget vedtar. Det gjør domstolene. Den statsstøtten Misjonsforbundet mottar, er refusjon av kirkeskatt for medlemmer som ikke er med i Statskirken. Stortinget kan altså ikke trekke tilbake pengene uten å tråkke på religionsfriheten.

DESSUTEN ER DET udemokratisk og en alvorlig innsnevring av ytringsfriheten å forsøke å forby andres meninger, selv de intolerante. Samfunnets vilje til å tåle de meningene og holdningene det store flertallet synes er utålelige, er jo selve lakmustesten på ytringsfrihetens kår. Med sine utspill svekker i virkeligheten Bekkemellem Orheim og Giske de verdiene de mente å beskytte.

SAMFUNNETS HOLDNING til homofili har endret seg raskt og radikalt. Det er bra. At noen henger etter, får vi tåle. Misjonsforbundet er jo ikke alene om sin homofobi. Den deles av en lang rekke lavkirkelige organisasjoner, og lever i beste velgående langt inn i Den norske Kirken. Også katolikker, muslimer og bekjennende jøder finner dekning for tilsvarende meninger i sine hellige skrifter. Det har de lov til, i toleransens og religionsfrihetens navn.

POLITISKE LEDERE derimot har i det minste en moralsk plikt til å si hva de mener om politiske spørsmål. Diskriminering av mennesker på grunnlag av rase, religion og seksuell legning skal bekjempes politisk. Men ikke med alle midler.

Artikkeltags