Kronglete vei for CO²-rensing

Statasminister Jens Stoltenberg.

Statasminister Jens Stoltenberg. (Foto: )

Sak: Statsminister Jens Stoltenberg mø­ter motgang for Mongstad-prosjektet i EU.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Bergensavisen i 5 uker for KUN 5 kr!

EUS REGELVERK om statsstøtte forsinker statsminister Jens Stoltenbergs (Ap) opplegg for å statsfinansiere CO²-rensing i tilknytning til det planlagte gassvarmeverket på Mongstad. Dermed vil byggingen av et statsfinansiert pilotprosjekt på Mongstad for fangst og lagring av CO² bli betydelig forsinket. Grunnen er EUs forbud mot statsstøtte til industriprosjekter.

STATSMINISTER Stoltenberg har hittil bagatellisert frykten for at EUs konkurranseregler ville hindre statlig fullfinansiering av verdens første renseanlegg for CO² på Mongstad. Lederen for Bellonas Europa-kontor, beskyldte olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) for å male fanden på veggen, da hun reiste tvil om overvå­kingsorganet ESA ville godkjenne prosjektet.

UNDER sitt besøk i Brussel i går fikk olje- og energiministeren klar beskjed fra EU-kommissær Neelie Kroes: Hensynet til miljø og klima kan ikke overkjø­re konkurransereglene.

EU-MOTSTANDEREN Åslaug Haga har kanskje hatt en riktigere oppfatning av størrelsen på denne utfordringen enn EU-tilhengeren Jens Stoltenberg. Han må nå se i øynene at det kan gro mose på det teknologispranget han i sin nyttårstale lanserte som Norges svar på må­nelandingen. I alle fall er det nå rimelig klart at det ikke lar seg realisere med full kommersiell drift i 2014, slik regjeringen har lagt opp til.

HELDIGVIS er ikke bildet helsvart. EU-kommisjonen arbeider med å revidere reglene for unntak fra det strenge forbudet mot statsstøtte. Blant unntakene som drøftes er nettopp fangst og lagring av CO² fra kullkraftverk på kontinentet. EU-landene har selv planer om å sette 10-15 slike prø­veanlegg i drift innen 2015.

SELV OM EU er på gli, er det fortsatt usikkert i hvilken grad de nye reglene EU-kommisjonen kommer frem til vil imø­tekomme de norske planene om et renseanlegg fullfinansiert av staten. Det er uenighet i EU-kommisjonen om hvordan de nye reglene skal utformes. Prosessen vil derfor ta lengre tid enn man opprinnelig la opp til.

NÅ HAR regjeringen neppe noe annet realistisk valg enn å vente på at EUs kvern skal male seg langsomt ferdig. Samtidig må den selvsagt benytte alle kanaler for å fremme Norges synspunkter. Som utenforland til EU, men forpliktet av EØS-avtalen, har vi ikke den beste forhandlingsposisjonen overfor EU-kommisjonen. Og inntil eventuelle nye regler foreligger, er vi forpliktet til å følge de som gjelder nå. Men den lille posisjonen vi har, må vi ikke nøle med å bruke med full tyngde. Da kan kanskje EU-motstanderen Haga spille en viktig, og læ­rerik, rolle.

I EN SAK som dreier seg om et av vår tids globale hovedutfordringer, den globale oppvarmingen, burde det egentlig vært rom for overvå­kingsorganet ESA til å utvise et større politisk skjønn. For det haster med å begrense CO²-utslippene. Det er mye bedre å handle nå, enn etter at det er alt for sent.

Artikkeltags