Flere steder i Bergen er skjemmet av tagging. Pøbler med spraybokser griser til både det offentlige rom og annen manns eiendom. Noen kaller det kunst. Vi kaller det simpelt hærverk.

Et knippe såkalte signaturer går igjen der sprayboksvandalene har vært på ferde. Det tyder på at det er de samme menneskene som står for hærverket rundt om i byen. Ifølge en kilde vi intervjuer her i avisen i dag, samarbeider de ulike taggegruppene, og de planlegger aksjonene sine godt. Taggerne har tydeligvis travle tider. Bergen er angivelig under såkalt «bombing» av ulike taggegrupper. «Bombing» er en massiv aksjon der taggerne går hardt til verks i et bestemt område. For eksempel ble et område på Møhlenpris fullstendig tagget ned for et par uker siden. Bergen var utsatt for slike aksjoner også i 2006. Da fikk politiet stoppet dumskapen.

Politiet mener å ha en viss oversikt over dagens taggemiljø i Bergen. Det skal angivelig dreie seg om et fåtall personer. Noen av dem er opp mot 25 år gamle. Hvilken glede en 25-åring kan ha av å grise til andres eiendom er ubegripelig.

Tagging blir i straffelovgivningen vurdert som grovt skadeverk. Ved første gangs forseelse er strafferammen et forelegg på 6.000 kroner. Ved annen gangs forseelse er strafferoman forelegg på 12.000 kroner. Blir man tatt for tredje gang blir man tiltalt for grovt skadeverk. Strafferammen er da bøter eller fengsel i inntil ett år.

Ifølge politiet skal enkelte av taggerne være tatt den siste tiden. De lovens lange arm har fått fatt i, har sluppet med noen tusenlapper i bot. Det virker ikke som taggerne er nevneverdig skremt av straffenivået. Hadde de vært det, hadde ikke tagging vært noe problem. Men i Bergen ser vi altså en oppblomstring av spraybokshærverk.

Blir taggerne tatt må de straffes så det svir. I tillegg er det ikke mer en rett og rimelig at de selv må betale for opprydningen etter skadeverket sitt. Det kan koste dem dyrt. Å fjerne denne typen skadeverk er ikke alltid like enkelt. Når det er lave temperaturer, og når sprayboksene er brukt på tegl og mur, er det spesielt vanskelig å fjerne griseriet. I enkelte tilfeller må det spesialmannskaper til. Det koster samfunnet en god slump penger. Det er ikke riktig at fellesskapet skal sitte igjen med regningen for denne typen meningsløst hærverk. Den regningen får taggerne ta selv. Dessuten bør de dømmes til selv å bidra med å fjerne griseriet sitt.

I tillegg til straffeaspektet, kan frykten for å måtte betale for seg kanskje ha en preventiv effekt, og sørge for at ikke flere kaster seg på taggebølgen. Hvis pøblene vet at de må bla opp av egen lomme og betale for rengjøringen dersom de blir tatt for tagging, i tillegg til at det vanker klekkelige bøter, tenker de seg kanskje om to ganger før de tar lokket av sprayboksen.