Norsk skole til stryk

Foto:

Artikkelen er over 12 år gammel

For å få kompetente og kunnskapsrike elever, må vi starte med kompetente og kunnskapsrike lærere.

DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. NORSKE 15-ÅRINGER havner på 27. plass i verden, når det gjelder lesing, matematikk og naturfag. Norske skolebarn er svakest i Norden, langt etter de øvrige. I valgkamp etter valgkamp har partiene konkurrert om hvem som har best skolepolitikk. Men mellom de gode politiske intensjonene og realiteten, er det en avgrunn.

OECD OFFENTLIGGJØR i neste uke undersøkelsen om kunnskapsnivået blant verdens skolebarn. Men rangeringslisten er allerede publisert. Norske skolebarn har vært på vei nedover listen i mange år. Finske skolebarn er på toppen, og har vært der i flere år, foran skolebarn fra Hongkong og Canada.

FINSKE SKOLEFOLK forklarer landets suksess med en velutdannet lærerstand, og høye krav til kunnskap og faglig standard. Lærerne nyter derfor stor respekt og har høy status i det finske samfunnet, slik det også var i Norge, for mange år siden.

SATSING PÅ utdanning er en viktig del av finsk overlevelsesstrategi. Før 1990 gikk nesten førti prosent av Finlands eksport til Sovjetunionen. Da Sovjetunionen klappet sammen, klappet også finsk økonomi sammen. Det skapte en dyp krise, som førte til at finnene måtte skjerpe seg. Det gjorde de ved å satse på utdanning, teknologi, innovasjon og utvikling.

NORGE VAR verdensledende på mobiltelefoni på 80-tallet. I Norge våget ingen å satse på den lovende mobilteknologien. Men det gjorde finnene. Nokia, som produserte gummistøvler, satset og skapte en global suksess. Grunnlaget for å lykkes var en sterk, nasjonal vilje til å satse, et invasjonsklima, mangeårig satsing på utdanning og høy kompetanse.

VI KAN IKKE forbedre norsk skole ved å kopiere den dype krisen som fikk finske velgere, offentlig sektor, skole, universitet og næringsliv, til å satse på kompetanse. Vi må gjøre det som er riktig for oss. Skoleforskerne peker på behovet for å endre lærerutdanningen. Mange lærere har rett og slett for lite kunnskap i de fagene de underviser i, enten det er matematikk eller norsk. For å få kompetente og kunnskapsrike elever, må vi starte med kompetente og kunnskapsrike lærere.

SÅ MÅ VI særlig styrke realfagene. I dag er det mangel på lærere i realfag. Mange skoler må gjøre noe drastisk med sitt læringsmiljø. Uro, støy og dårlig disiplin skaper dårlig klima for konsentrasjon og læring. Skolen mangler også læremidler, som datamaskiner.

UTDANNINGSMINISTER Bård Vegar Solhjell (SV) vil bevilge 30 millioner kroner til strakstiltak, for å styrke leseopplæringen. Det er nok godt ment, og viktig med kickstart og bevisstgjøring. Men det aller viktigste er å styrke lærerutdanningen, særlig innen realfag. Regjeringen bør lytte til oppfordringen fra lederen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland. Hun er tillitsvalgt for de lærerne som ikke har klart å hindre at norske elever faller stadig lenger ned på listen. De har skoene på, og det er vel verd å lytte til dem og deres tillitsvalgte.

Artikkeltags