Gå til sidens hovedinnhold

Stormaktene styrer

Artikkelen er over 13 år gammel

Sak: I morgen begynner toppmøtet mellom G8-landene.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

VERDENS ØKONOMISKE stormakter samles under strengt vakthold i Heiligendamm, en badeby nær Rostock i Tyskland. Forbundskansler Angela Merkel, som dette halvåret leder EU, er vert for møtet.

DEMONSTRASJONER har dominert nyhetene om G8-møtet til nå. Voldsromantikere har dessverre gjort møtene til angrepsmål. Det var ille også under forrige G8-møte i Gleneagles i Skottland, med Tony Blair som vert, på slutten av hans periode som EU-leder. Under det møtet ble mange drept i et attentat på undergrunnen i London.

DET ER SYND at G8-landenes samtaler forstyrres av voldelige demonstrasjoner. Krigen i Irak, okkupasjonen av Palestina, fattigdommen i Afrika, Sør-Amerika og Asia, tendensene til fremmedhat i Europa, klimautfordringene, alt dette skriker etter mer energi og oppmerksomhet fra venstresiden. Og de siste årene har verdens stormakter vist en viss vilje til å se på de globale utfordringene med nye øyne. Særlig fortjener Storbritannias avtroppende leder Tony Blair, anerkjennelse for å ha satt klimautfordringene, fattigdoms- og helseproblemene i Afrika på G8-landenes dagsorden.

MANGE FELLES utfordringer er blitt større, mens jordens befolkning ikke har noe velfungerende fellesskap for å bli enige om hvordan vi skal møte disse utfordringene. Norge står helhjertet bak FN, som ble organisert rett etter andre verdenskrig. Fra start har de nordiske land bevilget penger og stilt opp med dyktige mennesker i alle slags FN-oppdrag.

FORENTE NASJONER (FN) var en videreføring av samarbeidet mellom de nasjonene som vant andre verdenskrig mot aksemaktene. Stor fremtidsoptimisme preget de 50 landene som ble enige om FNs charter i San Fransisco i USA høsten 1945. I kaoset etter andre verdenskrig hadde Polen ennå ikke rukket å danne regjering. Men de rakk så vidt frem til å skrive under FN-charteret som den 51. og siste av de nasjonene som grunnla det de håpet skulle samle verden til en ny begynnelse etter de to verdenskrigene i den første delen av forrige århundre.

STORMAKTENE DOMINERER også FN, og må bære hovedansvaret for at verdensorganisasjonen skrider uendelig langsomt fremover. Politikk, demokrati, ytringsfrihet, folkeopplysning, internasjonale forhandlinger og diplomati er en møysommelig og tidkrevende vei til en bedre verden. Men når politikk og diplomati bryter sammen, er krig og vold eneste alternativ. Stormaktene forsøker å styre verden, og det er tross alt bedre at de snakker sammen, enn at de ikke gjør det.

ER VI SMÅ NASJONER henvist til tilskuerplass når de store drøfter hvordan verdens problemer skal løses? Det kan se slik ut når G8-landene nå samles i Tyskland. Men både i FN og forløperen Folkeforbundet har vårt knøttlille land vist at vi kan spille en viktig rolle, der ingen andre kunne, ville, våget eller hadde penger.