Gå til sidens hovedinnhold

Sunn skepsis til 112

Artikkelen er over 11 år gammel

Helse Bergen mener ønsket om ett felles nødnummer er et tilbakeskritt.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

DEN SÅKALTE 112-rapporten ble lagt frem i juni i år. En arbeidsgruppe med representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har laget rapporten. Her anbefales det at vi innfører ett felles nødnummer her til lands. Altså at vi går bort fra ordningen med ulike nødnumre til henholdsvis brannvesen, politi og ambulanse.

I DAG har vi til sammen 69 nødsentraler i Norge. Av dem er det 23 sentraler for nødnummer 110 (brann), 27 for nødnummer 112 (politi) og 19 for nødnummer 113 (helsetjenesten). Arbeidsgruppen bak 112-rapporten anbefaler at disse erstattes med syv-åtte 112-sentraler som skal motta alle typer nødanrop.

SKEPSIS: I Helse Bergen er de skeptiske til forslaget om ett felles nødnummer. Seksjonsoverlege Guttorm Brattebø mener at en slik ordning i verste fall kan gå ut over liv og helse, og at tilbudet blir verre enn i dag. Også Statens helsetilsyn er kritisk til forslaget.

DET ER ikke vanskelig å forstå skepsisen til Helse Bergen. Vi kan ikke umiddelbart se at ett felles nødnummer gir oss en kvalitativt bedre akuttjeneste. Årsaken er primært at de tre nødnumrene vi har i dag tar imot ulike typer henvendelser. Følgelig kreves det ulik kompetanse hos dem som tar imot nødtelefonene. Bemanner du en medisinsk nødtelefon må du ha helt andre kvalifikasjoner enn om du tar telefonen på brannvesenets alarmsentral.

NÅR VI ringer et nødnummer for å få hjelp, er det viktig at vi får den bistanden vi trenger så effektivt som mulig. Derfor kan det være fornuftig å opprettholde en differensiert og spesialisert nødmeldingstjeneste, slik vi har i dag. Nettopp fordi tjenesten er spesialisert, kan man ha personale med spesialkompetanse på det området tjenesten er ment å dekke.

ULEMPEN med dagens ordning er selvsagt at publikum må huske tre forskjellige nødnumre. Det bør strengt tatt ikke være så vanskelig, selv om det selvfølgelig er lettere å lære seg ett nummer.

SPØRSMÅLET er hva slags hjelp vi får når vi ringer dette ene nummeret, dersom nyordningen blir innført. Hva slags kompetanse har de som svarer på telefonen, og hvor effektivt kan de hjelpe oss?

FORSLAGET om ett felles nødnummer ligger nå til behandling i Justis- og politidepartementet. Det er til slutt regjeringen som skal ta stilling til hvorvidt vi skal beholde dagens ordning, eller innføre ett felles nødnummer.

LYTT: Før avgjørelsen fattes, er det svært viktig at departementet lytter til innspill fra alle de berørte faggruppene. Dersom det innføres en ny ordning, må vi være helt trygge på at tjenesten både blir kvalitativt bedre og mer effektiv enn den vi har i dag. Skepsisen hos helsevesenet kan tyde på at så ikke vil skje.