NATT TIL SØNDAG malte en gruppe som kaller seg Arekles crew «Rødhette», den ene av fløibanevognene. Vognen var nesten helt overmalt. BA har snakket med en av taggerne, som vi har lovet anonymitet. Han ble derfor omtalt under navnet «Kurt» i gårsdagens avis.

FOR «KURT» og kameratene hans er dette er en måte å markere seg på. «I mine øyne er det kunst. Får jeg muligheten, gjør jeg det flere ganger», sa han til BA. «Kurt» har holdt på med tagging i rundt ti år, så lenge at det er blitt en del av livet hans. «Jeg kommer aldri til å slutte å tagge», sa han til BA. Han sier at taggingen gir ham et adrenalinkick og hjelper ham til å holde seg utenfor narkotika- og rusmiljøet. Kurt har ingen medfølelse med fløibanedirektør Trond Amland og hans medarbeidere, som måtte bruke søndagen på å fjerne den uønskede malingen.

«KURT» OG KAMERATENE hans har ingen illusjon om egen popularitet som kunstnere. Det er derfor de utfører taggingen om natten, når risikoen for å oppdages er liten. Det er derfor de ba om å få opptre anonymt da de møtte BA. Men taggerne signerer det de har gjort. Innen tagger-miljøene er de ikke anonyme. De har sine egne moralnormer for hva som er riktig og galt. De tagger det de oppfatter som offentlige steder, men holder seg unna det de oppfatter som privat.

NESTEN ALLE bergensere er på linje med fløibanedirektør Trond Amland, som avviser at taggingen søndag har noe med kunst å gjøre. Det er hærverk, sa han til BA mens han og medarbeiderne strevet med å fjerne malingen, samtidig som de skulle frakte turgåere opp og ned til Fløien.

MANGE TROR at taggingen er et mysterium. De kan ikke forstå hva det er som får noen til å spraymale veggflater og fløibanevogner. Men «Kurt» forklarte det godt i gårsdagens BA. Akkurat som fuglene synger for å markere at «her er jeg», bruker taggerne spraymaling for å si fra om det samme. De vil sette sitt stempel på verden. Kunne de ikke heller gjøre som småfuglene og synge en sang?

POLITIET er bekymret for at medieoppmerksomheten skal stimulere taggerne. Men «Kurt» har holdt på i ti år, uten medieoppmerksomhet. For rundt fire år siden var Fløibanen også utsatt for tagging og graffiti. Politiet fant aldri gjerningsmennene. Kan nå det være så vanskelig?

UØNSKEDE FENOMEN forsvinner dessverre ikke, selv om alle later som om de ikke finnes. Tagging og graffiti på annen manns eller offentlig eiendom er ulovlig virksomhet. Politiet må etterforske og oppklare tagging, akkurat som de etterforsker og oppklarer andre straffbare forhold. For at folk skal kunne hjelpe til med å oppklare kriminalitet gjennom tips og observasjoner, må avisene formidle hva som har skjedd, og åpne spaltene for diskusjon. Det er ingen løsning å stikke hodet i sanden og håpe at problemet forsvinner av seg selv.