(Avisa Nordhordland): – Bæ, kan en høre fra en bil som nettopp har parkert utenfor sykehjemmet i Knarvik.

To ullkledde flaskelam prøver å gi sin nåværende mor beskjed om at de vil ut av bilen.

Men først må Lise Westervik Vetås inn dørene med utstyr. En reiseseng og noen bleier må på plass før de to tvillingene kan få komme inn.

Med et lam i armene stopper Westervik Vetås flere ganger i gangen på vei mot skjermet avdeling for å hilse på andre beboere på huset.

– Å, er det et lam du har med deg inn, sier en dame overrasket, mens hun stryker det på hodet.

Vil skape glede

Westervik Vetås har arbeidet et tiår som førskolelærer. For noen år siden jobbet hun på sykehjemmet på Frekhaug. Da tok hun noen dyr med på jobb. Det har hun også gjort til besøksvennen sin, til stor glede for de begge.

Dette er noe hun vil at flere skal få oppleve. Besøket på sykehjemmet i Knarvik er det bestemoren til ektemannen hennes som har bestilt. Bestemoren vil vise hvor takknemlig hun er for omsorgen mannen hennes fikk da han bodde der.

– Sjokolade og blomster kan være fint, men hun ville gi et dyrebesøk i gave til beboere og ansatte på avdelingen som takk, forklarer Westervik Vetås.

Hun har startet enkeltmannsforetaket «Glede på hjul», som hun har på siden av arbeid i butikk. Drømmen er å leve av virksomheten. Beboere på institusjon er en målgruppe som har lagt seg på hjertet hennes.

.

– Det mangler et tilbud til eldre som ikke kan komme seg ut på bingo og dra på besøk til andre. Jeg elsker å jobbe med eldre, og å være med dyr, så den kombinasjonen er fantastisk.

Inspirasjonen til å reise rundt og glede, kommer fra en ung jente som har hatt kreft hele livet. Westervik Vetås har kommet på besøk til henne på terrassen og laget underholdning for henne.

– Å skape glede og bidra til god mental helse for de som ikke kommer seg ut på andre ting, er et smalt felt. Derfor er jeg klovn og har underholdning i tillegg, for eksempel i barnebursdag.

Hun har vært på besøk hos eldre på Ulset i Åsane og skal tilbake dit. Westervik Vetås håper å få til et samarbeid med Alver kommune.

– Det er penger det står på for dem, og det er det jo for meg også.

Må tørke tårer

Inne på avdelingen får lammene Arild og Luna på seg hver sin bleie. Westervik Vetås spør om noen vil kose med lammet, de fleste er litt nysgjerrige og lurer på hva som skjer.

En dame som har hatt sauer selv, får den ullkledde godt plassert i fanget. Når hun begynner å stryke på lammet, blir øynene hennes blanke.

– Det er ikke alltid så praktisk å ha følelsene på utsiden, sier en ansatt som selv må tørke noen gledestårer.

Hun er ikke alene om det.

– Jeg ble rørt. Det er helt nydelig å se gleden hos beboerne. Vi er glad i dem og møter dem hver dag, så å se hvordan de gløder er helt fantastisk og gleder oss også, sier sykepleierstudenten Anne Marte Ringheim.

Et salig lam

De eldre forteller om lammingen, at de sov med de nyfødte i låven for å passe på dem. En fikk et lam på påskeaften som fikk navnet Påske.

– Dette kan du, det kjenner lammet, sier Vetås.

En beboer bysser på lammet. Fram og tilbake, og nynner etterfulgt av et snork, som at det skal sove.

– Se så salig han er. Han ligger som et barn i fanget, sier Vetås.

Ansatte og beboere får også hilse på svarthøns, marsvin og hund. Marsvinene er helt rolige og ligger i en seng på fanget til dem som vil.

– Vi kjenner hverandre, du har vært hos meg før, sier en som stryker på pelsen.

Vil ikke dra

Døren går opp, og inn kommer noen beboere fra andre avdelinger for å kjenne på pels og ull.

– Dette var stas, sier en.

– Det er lett å se effekten. En vil ikke dra herfra. Alle trenger glede, om så bare for et lite øyeblikk. De som har demens, glemmer gjerne hva som har skjedd et par minutter etterpå. Men de kjenner gjerne likevel en glede i kroppen, selv om de ikke vet hvorfor, sier Vetås.

– Dette var veldig fint. Du må passe på at de kommer hjem, får Vetås beskjed om av en beboer.

– Ja, jeg skal få dyrene trygt hjem, lover hun.