Gå til sidens hovedinnhold

Løfter om skattelette

Det bør være en viktig sak å få økt yrkesdeltakelsen blant unge som har falt utenfor.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er valgår og landets største partier har kommet med løfter om skattelettelser. Arbeiderpartiet (Ap) lover at alle med årsinntekt under 750.000 koner skal få lettelser samt at de over dette skal betale mer. Om lag fire av fem skal få skattelette og én av fem skal få en skatteøkning. Formålet er å gjøre fordelingen av inntekt etter skatt likere i befolkningen.

Den nåværende regjeringen, og kanskje spesielt regjeringspartiet Høyre, lover at det skal innføres et fradrag i skatten på inntill 20 prosent for unge under 30 år med lave og middels jobbinntekter. I tillegg til å gi unge mer å rutte med mener regjeringen at det vil styrke insentivene til å jobbe. Ved høye jobbinntekter blir det ikke noe fradrag i skatten. Formålet er å stimulere flere unge med potensielt lave og middels inntekter til å delta i arbeidslivet og/eller jobbe mer

Det er vanskelig å diskutere Aps skatteforslag, da det ikke er sagt hvordan lettelsene skal utformes. Trolig vil marginale skattesatser bli endret, slik at personer med lave og middels inntekter får en lavere marginalskatt på inntekter de har i dag, og at personer med høye inntekter får høyere.

En utbredt oppfatning er at slike endringer gjør at personer endrer adferd i arbeidsmarkedet. De som får lavere marginale skatter arbeider mer, og de som får høyere arbeider mindre.

Får du mer igjen etter skatt for en time ekstra arbeid, så får du et insentiv til å arbeide mer. Men mye nyere forskning viser at virkningene ikke er sterke.

Mange forhold påvirker om folk deltar i arbeidslivet, og hvor mange timer det blir arbeidet. For det første er det ikke alle som kan si til sin arbeidsgiver at «jeg jobber noen flere timer». I mange virksomheter er antall timer bestemt av hvordan virksomhetene er organiserte med arbeidsoppgaver, teamarbeid, vakt- og timelister og hvor mye det er å gjøre. Dette gjelder både i offentlig og privat sektor.

For det andre er noen jobber mer interessante enn andre. Jo høyere utdanning en har, desto større sjanse er det for at en har en interessant jobb. Og hvor da jobbinntekten etter skatt (som kan være høy) betyr mindre enn for dem som har mer slitsomme og mindre interessante jobber (med middels og lave inntekter).

Jeg forventer at Aps forslag kan føre til en moderat endring i arbeidsmarkedet.

Folk med lave og middels inntekter kan ønske å arbeide noe mer, og folk med høye inntekter kan komme til å arbeide litt mindre.

Regjeringens forslag har en god begrunnelse. Den vil gjøre noe med at mange unge faller utenfor arbeidslivet. Det er mange som har sluttet å søke arbeid. Noen lever på foreldrenes penger, er uføretrygdet eller studerer for å få tiden til å gå.

Flere under 30 år er imidlertid i jobb, enten i fulltid eller som deltidsjobb under studier. Disse kan ha lave eller middels inntekter og vil få lavere skatt som følge av regjeringens forslag. Igjen kan lavere skatt gi disse unge et insentiv til å arbeide mer. Men det kan også hende at deltidsarbeidende studenter, som har studiet som sin første prioritet, vil se at de har like mye å rutte med etter skatt og prioriterer studiet fremfor å jobbe flere timer. De jobber mindre, men får samme inntekt etter skatt og studieprogresjonen er bedre.

Unge som kan komme over fra middels inntekter til høye inntekter, vil se at da øker marginalskatten i henhold til regjeringens forslag. De får da ikke et insentiv til å strekke seg mot flere jobbtimer og høyere inntekter. Virkningen på timer arbeidet er usikkert, jobbtimer kan øke som følge av regjeringens forslag, men økningen kan bli moderat.

Hva med dem som ikke er i arbeid og som har hatt store problemer med å fullføre utdanning og søke arbeid?

Det er ikke opplagt at lavere skatt på inntekt i en jobb vil gjøre at flere av disse kommer i arbeid. Sannsynligvis er det er andre forhold som gjør at de ikke deltar i jobbmarkedet.

Skolen må tilpasses slik at unge kommer gjennom skolegangen og kanskje også fagutdanning som kan lede til jobb. Integreringstiltak rettet mot innvandrere som sliter med å finne jobb, er også et egnet tiltak.

Flere, og spesielt NHO, har pekt på lønnstilskudd som et tiltak som kan gjøre at bedrifter får et insentiv til å ansette folk hvor deler av lønnen betales av det offentlige. Dette er et mer målrettet tiltak mot de unge som har falt utenfor arbeidsmarkedet enn skattelette.

Det kan være bedre med flere tiltak samtidig. En mer tilpasset skole, lønnstilskudd, gradert uføretrygd som gjør det mulig å kombinere trygd og arbeid og kanskje noe skattelette for lave og middels inntekter. Det bør være en viktig sak å få økt yrkesdeltakelsen blant unge som har falt utenfor en normal start på et voksent liv, både for de det gjelder og for samfunnsøkonomien.

Les også

Små summer som umuliggjør fritidsaktiviteter

Les også

BA mener: Det er helt rett å skifte skattekurs