I retten tirsdag leste bistandsadvokat Beate Hamre opp en tekst som Sunniva Borgens mamma Siv Kristin Yndestad Borgen har skrevet.

I teksten skriver moren at å leve med Sunniva var en stor glede;

«Ho var latter og lys, ho var vilje og mot, no er ho djupt sakna.»

– Norge har mistet en stor person

Hun skriver videre at Sunniva var en person som så mennesker som de var, og støttet der hun kunne. Hun laget fest og moro, og samlet mange rundt seg.

Yndestad Borgen beskriver en datter som elsket aktivitet, turer og telting med familie og venner. 23-åringen fungerte som et sosialt lim mellom mange.

Videre forteller moren i teksten at Sunniva var politisk bevisst og brydde seg om samfunnet. Hun var opptatt av hva hun kunne bidra med, og alltid mer opptatt av å yte enn å ta i mot, skriver Borgen.

«Sunniva var også veldig energisk, heilt sikkert det mest energiske menneske eg har møtt. Kombinert med livsglede, mot og vilje gjorde dette henne til eit fantastisk menneske, -vårt menneske, -vår Sunniva.»

Moren tror mange har opplevd og sett den enorme viljen til å trene for å gjennomføre og mestre. Sunniva hadde sterke meninger, hun var engasjert i sitt miljø, og var sterk og klar i det hun sto for.

«Eg er overbevist om at ikkje berre vi, men Bergen, Norge og verda har mista ein stor person!»

– Uendelig fortvilet og lei seg

Yndestad Borgen skriver at datteren hadde stor omsorg for alle, og en sterk evne til å se personer, også dem som kunne være litt usynlige. I hennes store nettverk av familie og venner var det mange som tok kontakt, også når de hadde utfordringer. Sunniva var en som var trygg og støttende å lene seg til, skriver moren.

«Sunniva var aktiv, sterk og tydelig. Ho var godheten sjølv.»

Nå har det gått mer enn ett år siden familien brått mistet sin kjære Sunniva. Moren beskriver det som det vondeste året som er mulig å ha, og at det vonde kommer til å fortsette.

«Alt vi ikkje får dele med henne, alt ho ikkje har fått oppleve og skal få oppleve. Alt ho var, som ikkje er, alt er tatt frå henne, og oss. Ho er blitt tante, ho har ein familie som manglar henne kvart sekund, kvart minutt, kvar dag og natt.»

Borgen beskriver at alle i familien, alle hennes venner og familiens venner er uendelig fortvilet og lei seg over at 23-åringen ikke får oppleve det hun skulle oppleve.

«Vi prøver Sunniva, kvar dag, å løfte fram det gode, og alle gode minner, - det er uendelig mange å ta av. Men uansett kor mykje vi prøvar så er livet utan deg fryktelig tungt, og det at du som kjempa så hardt for glede, for helse, du som var så sterkt tilstade her på jorda, at du skulle verte utsett for denne grusomme ondskapen, - det er berre vondt å tenke på. Livet ditt vart altfor kort, men det var innhaldsrikt og gav oss uendeleg mykje.»

«Arven etter Sunniva er stor! Sorga er enno større! Vi elskar henne for alltid!!»

BA har fått tillatelse fra familien til å trykke teksten.