Margaret Aabrek Henriksen (27) har danset så lenge hun kan huske.

For henne er dans hele livet.

– Jeg begynte vel å danse omtrent før jeg kunne gå. Jeg har alltid elsket dans og kommer fra en ordentlig dansefamilie, forteller hun.

Dans har med det blitt en stor del av hennes identitet, men for to år siden fikk hun en beskjed som rokket ved denne.

Henriksen ble diagnostisert med Ehlers-Danlos' syndrom, hvilket blant annet kjennetegnes av hypermobile ledd som kan gå ut av ledd.

– Jeg har alltid hatt veldig mobile ledd. Det hendte at hoften poppet ut av ledd, men jeg visste ikke at det var det som faktisk skjedde, eller at det var unormalt, forteller Henriksen.

Sykdommen har hatt en progressiv utvikling. Fra å kjenne verker og ha en og annen hendelse der et ledd gikk ut av stilling, er hun nå avhengig av hjelpemidler som stokk og rullestol.

– Jeg sliter fortsatt med å akseptere situasjonen. Det er en lang prosess, sier Margaret Aabrek Henriksen og trekker på skuldrene før hun forteller videre.

– Når jeg skal lengre avstander bruker jeg nå rullestol, men når jeg beveger meg innendørs holder det med stokk, foreløpig.. Det gjør at jeg ikke kan danse selv lenger, men jeg kan lære andre å danse.

– Hvordan er det for deg å nå stå på sidelinjen etter så mange år som aktiv danser?

– Da jeg fikk beskjed om at jeg selv ikke kunne danse, ville jeg ikke tenke på dans en gang. Men nå synes jeg det er veldig givende å være danselærer.

(Saken fortsetter under bildet)


Veldedig danseskole

Opprinnelig er Henriksen fra Vardø, men har bodd i Bergen siden hun var 16 år.

Hun bosatte seg på Sletten. Det nye miljøet gjorde inntrykk på den unge nordlendingen, og herfra spiret en drøm om en gang å drive en veldedig danseskole.

– På det meste kunne jeg bruke over 10.000 kroner sesongen på balletten. Samtidig så jeg at det var mange som ikke hadde råd til å danse i det hele tatt.

I samarbeid med Årstad menighet, driver hun nå en veldedig danseskole i menighetens lokaler.

Annenhver lørdag underviser hun rundt 35 stykker, hvor det er et kurs for deg om du er 3 år, eller 99 år.

– Jeg vil at mange skal kunne ha glede av dans, uavhengig av økonomi. Derfor koster det bare 200 kroner per semester, og pengene går tilbake til deltakerne i form av utstyr og kostymer.

– Det er fortsatt noen ledige plasser, det må du huske å skrive, skyter hun inn og smiler stort.

Selv får hun ingen penger for å være danselærer. Det synes hun er helt på sin plass.

– Jeg gjør dette for barna og fordi det er noe jeg brenner for. Skulle jeg hatt lønn, hadde det fort blitt dyrere for dem som ville danse hos meg, forteller hun.

– Hun er flink

Klokken nærmer seg 12.00 en lørdag og ti begeistrede jenter mellom seks og åtte år gjør seg klare til dagens leksjon.

Margaret Aabrek Henriksen møter dem med et bredt smil og munter stemme.

Det er tydelig at hun er flink med barn.

Med seg på laget har hun også Mira Bjørø (14), som selv er aktiv ballettdanser.

– Mira hjelper meg å vise de øvelsene jeg selv ikke lenger kan gjøre. Hun er virkelig god å ha, forklarer Henriksen.

14-åringen gjør også dette mer eller mindre gratis, og mottar kun en liten gave per semester for sin innsats.

Det er hun mer enn fornøyd med.

– Jeg elsker ballett og jeg elsker barn. Dette er helt perfekt for meg, sier Mira Bjørø og setter i gang med å vise barna øvelser.

På rekke danser de seg over gulvet i salen. Med blir også Henriksen, som ikke klarer å holde seg helt i ro.

– Jeg blir jo så begeistret selv at jeg ikke helt klarer å begrense meg, men det får jeg kjenne i kroppen etterpå, sukker Henriksen.

– Margaret er bare så flink, roser assistenten Mira Bjørø.

(Saken fortsetter under bildet)

undefined


– Har aldri tenkt på det

En som dansegleden fra to ivrige trenere virkelig har smittet over på, er seks år gamle Solveig Bakke Taraldset.

Hun ler og smiler når hun utfører øvelsene.

– Hva synes du om ballett da? spør BA i det hun har et ledig øyeblikk.

– Det er gøy. Veldig gøy! svarer seksåringen fornøyd.

Utenfor står mamma Kristina Bakke og venter.

Hun forteller at entusiasmen for dans også har gått videre til sin yngstedatter, Ingeborg (3), som vil være som storesøster.

Lillesøster går derfor på kurset for tre-femåringer.

– Hva synes du om at jentene har en danselærer som Margaret Aabrek Henriksen da?

– Det er helt fantastisk, hun er virkelig flink med barna. Jeg ser at de koser seg, og det er det viktigste. Jeg har aldri tenkt over at hun ikke er helt funksjonsfrisk.

undefined