Dennis (30) meldte seg for å kjempe mot den russiske invasjonen fire dager etter at Putin kommanderte sine styrker inn i Ukraina. To dager senere ble han drept av russiske raketter.

Mens bussene fra Tide ruller inn i grensebyen Zamosc, sitter flere kvinner og en ung mann og venter på et hotellrom. De har nettopp ankommet Polen.

Mistet sønnen

Den ukrainske kvinnen sitter inntullet i et teppe. Marina er så sliten at hun knapt klarer å stå oppreist uten å skjelve. Menneskene i rommet er stille.

De har for få timer siden krysset grensen over til Polen. For bare noen dager siden dro Marina fra hjembyen. Hun forteller at byen hennes, Kharkiv, nærmest er bombet sønder og sammen.

– Jeg kunne ikke begrave sønnen min. Det eneste vi kunne kjenne ham igjen på, var på tatoveringene, men det var nesten ingenting igjen å begrave, forteller Marina om sønnen hun mistet for en drøy uke siden.

Hun gikk inn i sjokk. En venninne tok henne med for å flykte fra Kharkiv. De siste timene har hun ventet på bussene som kommer fra Bergen. Med dem drar hun bort fra krigen og inn i en trygg verden.

Leverte brød

Marina viser oss et bilde på mobilen. Så henter hun frem en video. Klippet viser en brennende bil. Det er i den bilen sønnen døde to dager etter at han meldte seg som frivillig.

– Min sønn kjørte rundt og leverte brød til sivile da han ble drept, forteller moren.

På bordet står det noen vannflasker og kjeks. De klarte ikke å ta med seg mye hjemmefra da de måtte flykte.

Slitne, inntullet i pledd og badekåpe,r har de ankommet den første trygge havnen siden flukten fra hjemlandet startet.

Dro hjem to dager før krigen startet

Olha står ved siden av henne. Hun har en kjæreste i Nærbø på Jæren.

Hun hadde vært på besøk hos ham da hun returnerte til hjembyen Poltava. To dager etter at hun kom hjem, startet krigen. Siden den gang har Olha flyktet gjennom Ukraina for å komme seg tilbake til kjæresten i Norge.

– Vi kjørte en buss i 22 timer. De krevde tre ganger så mye som det koster til vanlig for at vi skulle komme oss til Lviv, forteller Olha.

I Lviv var det ingen steder å gjøre av seg, og Olha forsøkte å ta seg videre sammen med flere andre.

– Togstasjonen var helt full. Det var enormt mange mennesker i byen, men vi hadde ingen steder å gjøre av oss. Så traff vi en mann som kjører post. Han kjørte oss til grensen. Han fortalte oss at han har jobbet i Norge tidligere, forteller Olha.

Flere av kvinnene har tilknytning til Norge. Natasha, som også har ankommet hotellet i grensebyen Zamosc, rett ved den ukrainske grensen, har en datter som bor i Norge.

Alle i rommet skal være med bussen tilbake til Bergen.

Onsdag begynner arbeidet med å samle sammen alle på listen til Ivan Valeaev. Går alt etter planen, drar rundt 100 ukrainske flyktninger fra Polen med destinasjon Bergen.