For fem år siden undertegnet regjeringen og den norske matbransjen en avtale om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, som et ledd i FNs bærekraftsmål.

Et omfattende kampanjearbeid har også vært i sving for å engasjere husholdningene. I 2017 kastet hver nordmann 42,6 kilo mat per år. Innen 2030 er målet 21,3 kilo.

Mens dagligvarehandelen har redusert matsvinnet med 15 prosent, vet vi ikke hvordan det står til i husholdningene. Derfor har BIR på vegne av Matvett hentet inn boss fra boligområder i Åsane og Fana med fellesløsninger for avfallshåndtering, for å gjennomføre en matsvinn-analyse.

Mette Nygård Havre, som leder folkeaksjonen «Spis opp maten», er veldig spent på hva analysen vil avsløre.

Langt unna målet

Analysen er bestilt av «Matvett», som er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn.

– Etter to dager med gjennomgang av matavfall ser vi en liten nedgang, men vi er langt fra målet. Skal vi nå det, må nok takten økes drastisk, sier Havre.

– Kanskje vi er kommet noen kilo ned, ikke mer.

– Spørsmålet er hvordan vi skal klare det, sier hun og henter frem røkelaks og egg som de har hentet ut fra bossdunkene.

Kun ett egg er tatt fra pakningen før den ble kastet, røkelaksen ligger ennå vakuumpakket i emballasjen. Begge er så vidt gått ut på dato, men er varer som kan spises i lang tid etter det.

– Det står tydelig beskrevet på innsiden av kartongen at eggene kan spises lenge etter utgått dato. Dette viser at mange har nok penger og kan kjøpe og kaste som de vil. Samtidig har Norge aldri hatt så mange som ligger under fattigdomsgrensen som nå, så dette er med på vise hvordan forskjellene øker, sier Havre.

– Mange sier de vil bidra til å ta vare på miljøet og bedre klimaet, men når det gjelder kasting av mat ser det ut til å være langt mellom liv og lære.

– Kjøpt inn og kastet

– Årlige snittprøver viser at andelen matavfall i alt husholdningsboss har gått ned fra 40 til rundt 35 prosent. Av disse prosentene ligger matsvinn, altså mat som kunne vært spist, på rundt 50 prosent, forteller avfallsfaglig rådgiver i BIR Privat, Barbro Relling.

– Det vi ikke har analysert før, er hvor mye mat som blir kastet mens det fremdeles er i emballasjen.

Hun påpeker at på den ene siden er det alt brukt store ressurser på prosessering av denne maten som ikke blir spist. På den andre siden er det utfordrende for avfallshåndteringen når avfallet skal nyttes i biogassproduksjon.

– Det er ti ganger med miljøvennlig å spise den prosesserte maten enn å kaste den, selv om den blir til biogass, sier Relling.

– En god nyhet er at vi ikke finner så mye frukt, grønt og middagsrester, det er oppløftende, tilføyer Havre.

– Kan det se ut til at innsatsen som er lagt ned har vært uten virkning?

– Jeg har nok spurt meg selv om det er en vits i all jobben jeg har gjort, men jeg mener å ha sett en viss endring og er optimistisk på folks vegne. Holdninger er i ferd med å endres, men adferden henger nok litt etter ennå.

Skal vi nå målet må også vi være med på hjemmebane, ellers har vi ikke sjans.