Mat gjør deg ikke frisk, men friskere

– Det er mye medisin i mat. Underernæring og feilernæring forverrer dårlig helse. Mat og måltid kan også være god medisin mot ensomhet og isolasjon, skriver spaltisten. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge/NTB

– Det er mye medisin i mat. Underernæring og feilernæring forverrer dårlig helse. Mat og måltid kan også være god medisin mot ensomhet og isolasjon, skriver spaltisten. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge/NTB

Av

Når vi vet at det på dagens sykehjem virkelig er de sykeste av de syke som er, skal vi ikke da unne dem den livsgleden god mat gir?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hun hadde mistet det meste av det som var verdt å miste, sa hun. Beina bar henne ikke lenger, armene hang som tynne kvister langs den vevre kroppen og synet var også dårlig. Og så var det med svelgingen da, som ofte gjorde at for store biter gikk vrangt eller hun fikk følelsen av at hun ble kvalt.

Men husken var det ingen ting å si på. Hun husket mange detaljer fra et liv som hadde vært innholdsrikt. Mest av alt husket hun barndommen nordpå, og ikke minst, maten.

Fisken som var så fersk at den flaket seg på fatet, nybakte brød på lørdagene og ikke minst, rekene som smakte salt og sjø og var «sprø». Derfor satt jeg som pleiemedhjelper for mange år siden, medisinstudent i begynnelsen av 20-årene, inne på rommet hos henne flere novemberkvelder og matet henne med reker fra en boks russisk rekesalat.

Hun fikk også mat gjennom en «knapp» i magen – det var til å overleve av, sa hun – men hun ville kjenne smaken i munnen. Av reker, eller av en dråpe appelsin jeg klemte inn fra en båt i munnen hennes.

Smakssansen er ofte den sansen som blir hos oss lengst. Luktesansen, som er en viktig del av smakssansen, svekkes med alderen. Likevel er evnen til å skille søtt fra salt og surt, gleden over et salatblad som knaser i munnen eller et stykke mørk sjokolade som smelter på tungen, noe som er med oss, selv når vi har glemt det meste rundt oss, eller har mistet mye av kroppens andre funksjoner.

Det er mye medisin i mat, også. Underernæring og feilernæring gir sykdom og forverrer dårlig helsetilstand. Et variert kosthold med mye grønnsaker og frukt ser ut til å kunne beskytte og redusere noen av de vanligste helseplagene. Riktig mat gjør deg ikke frisk, men friskere.

Mat og måltid kan også være god medisin mot ensomhet og isolasjon.

Et måltid et helt spesielt ritual, et sted hvor man deler. Et sted hvor det ikke nødvendigvis kreves så mye for å høre til – og som blir et avbrekk i en kanskje trist rutine. Lukter det godt i forkant, bygger forventningen seg opp over at noe gledelig skal skje. Kanskje gir det også mulighet til å minnes noe sammen fra et liv levd tidligere? Eller ha en felles opplevelse man kan gjenkalle senere? «De gode vaflene vi fikk sist søndag». «Kålrotstappen som smakte så godt til pinnekjøttet».

Derfor blir jeg så oppgitt når mat til eldre og syke igjen – som i så mange år før- blir salderingspost på et kommunebudsjett, som her i Bergen. Det er jo tydeligvis «bare» mat. Kjøkken skal nedlegges, matlevering opphøre, bakker med mat i plast av ymse kvalitet fremheves som godt alternativ til lukten av nystekte pannekaker eller lasagne som stekes i stekeovnen.

Når vi vet at det på dagens sykehjem virkelig er de sykeste av de syke som er, skal vi ikke da unne dem den livsgleden god mat gir? For ikke å snakke om de som ofte er for skrøpelige til å bo hjemme, men hvor vi som samfunn ønsker at de gjør det likevel. Burde vi ikke der virkelig satse på at maten bidro til å løfte livskvaliteten, ble noe å glede seg til? Det kan av og til virke som man nesten straffes, når kropp og sjel svikter, slik at man ikke klarer å lage maten selv, men er avhengig av at andre gjør det for deg.

Desavueringen av god mat og gode måltid gjelder ikke bare for eldre, men gjennomsyrer hele samfunnet vårt. Også i barnehager og på skoler blir måltid ofte sett på som pliktløp, ikke noe man legger til rette for. I beste nyhetstid uttrykte en pedagog at det at man i koronatiden hadde kuttet ut laging av mat i barnehagen (og fikk foreldrene til å smøre x antall matpakker i stedet») var noe de ville fortsette med, «fordi det ga dem så mye tid til så mye annet». Hva da? Igjen manglende anerkjennelse av et felles forberedt måltid som en arena for både praktisk og sosial læring.

Programmer som «Master Chef» og «Nigella» får folk til å stimle sammen foran TV-skjermene. I de tusen hjem er mat underholdning og lidenskap, og på internett er det utallige blogger og diskusjonsfora om alt fra surdeigsstartere til riktig steking av lammelår. Men mat er så mye mer enn det. Å ha mat som salderingspost i et budsjett virker kanskje som en helt grei ting å gjøre. Men da har man glatt oversett mat, matglede og måltider som viktige ritualer i våre liv. Helt livsnødvendige faktisk. Til livets slutt.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken