Aldri har prisene på mat vært høyere. Det er ikke en påstand basert på siste handletur, men dette dokumenteres også av FNs matvareindeks. Sist gang matprisene nådde toppnivåer, var i 2011, samme året som den arabiske våren brøt ut. En periode med sterk uro, politisk opprør og mye vold. Flere forskere mener at vi også denne gang vil komme til å oppleve mer uro, konflikter og ulike politiske endringer.

Men så er det jo allerede krig, ikke på grunn av matprisene, men det er trolig noe som vil påvirke matsituasjonen i verden. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslår ifølge en artikkel fra Vårt Land i forrige uke at «matprisene kan øke med opptil tyve prosent som følge av krigen i Ukraina».

Sammen med Russland, står Ukraina for 25 av all eksport av hvete i verden. I tillegg har de to landene også 16 prosent av all eksport av mais. Jemen som lenge har vært rammet av krig, har 40 prosent av sin hvete, importert fra Ukraina og Russland. Allerede er millioner i fare for å sulte i Jemen, med krigen Ukraina, kan det gå fra vondt til verre. Egypt som er verdens største importør av hvete, har 70 prosent fra Ukraina og Russland.

Men det er for enkelt å skylde kun på krigen som rammer Ukraina. At verden skulle få en matkrise, har vært spådd lenge. Det er særlig fire årsaker (i tillegg til krigen i Ukraina) til det stadig flere omtaler som food crisis, eller matkrisen på godt norsk:

1. Klimaendringer. I klimarapporten om landbruk og mat fra IPCC som kom i 2018, ble det advart mot at temperaturendringene vil alene være nok til å lede verden inn i en matkrise. Ifølge en rapport fra Chatham House, kan verdens avlinger bli redusert med vanvittige 30 % innen 2050. Og det i en tid hvor vi egentlig må produsere 50 prosent mer for å ta unna for verdens økte matbehov.

2. Økte energikostnader. Strømprisene tar knekken på drivhus, drivstoff gjør det dyrt å kjøre traktor og dyr gass gjør det dyrt å lage gjødsel.

3. Økte priser på gjødsel. Gjødselprisene går til himmels, og dette merker bønder over hele verden. Det er ikke lett å klare seg uten gjødsel, i Sri Lanka prøvde man dette i fjor, med katastrofale resultater. På seks måneder falt produksjonen av ris med 20 prosent. Prisene økte med 50 prosent og landet ble tvunget til å importere for enorme summer.

4. Flere mennesker. Vi blir stadig flere. Ifølge FN vil vi i 2050 være cirka 9.7 milliarder mennesker, 25 prosent flere enn i 2020. Samtidig sliter landbruket med å fornye seg, veldig mye av produksjonen er lite bæredyktig og det trengs langt mer innovasjon.

Inkludert krigen i Ukraina blir det fem ganske deprimerende punkt, som delvis henger sammen og forsterker hverandre. Men heldigvis finnes det også løsninger.

1. Økt produksjon i alle land. Matsikkerhet har fått sin renessanse. Det betyr ikke nødvendigvis at alt handler om tradisjonell landbruk. Mat kan som kjent også komme fra havet. Dessuten (se punkt 3), kan vi også tenke oss nye former for landbruk. Etter pandemiens stengte grenser, krigens press på pris og usikkerheten generelt, er det uforståelig hvis ikke myndigheter rundt om, lager nye strategier for hvordan man skal sikre seg et minimum av produksjon. Dette er ikke et komplisert tiltak, men det krever politiske vedtak.

2. Plantebasert diett. Jepp, det er faktisk en viktig løsning. Skulle alle blitt vegetarianere, hadde vi trengt 75 prosent mindre land til å produsere maten vi spiser. Ja du leste riktig. Vi kunne mer enn halvert arealbruken, for å ikke snakke om ressursbruken ellers. Men selv om jeg sverger til en vegetarisk diett, så er det meningsløst å snakke om det som en løsning for alle hele tiden. Poenget er at alle må dreie den retningen.

3. Urbant landbruk. Vi må produsere mer på flere steder. Tak og vegger i storbyene er velegnet for matproduksjon. Gamle kjellere kan fylles opp med hydroponisk landbruk (dyrking uten jord). Mulighetene er enorme, likevel tviholder vi på gårsdagens måte å tenke matproduksjon på. Maten kan produseres der folk bor, slik at vi sparer mye transport, øker matsikkerheten og gjør byene langt mer trivelige.

4. Redusere matavfallet. Nærmere 17 prosent av den globale matproduksjonen ender opp som matavfall. Det viser tall fra FNs miljøprograms (UNEP) Food Waste Index Report 2021. Av dette kommer 61 prosent fra husholdningene, 26 prosent fra restaurantbransjen og 13 prosent fra detaljhandelen. FN har som mål å redusere matavfallet med 50 prosent innen 2030, noe som vil få stor effekt hvis man lykkes.

Handleturene de neste årene blir neppe billigere, men forhåpentligvis klarer vi å styre unna en langvarig matkrise.