Ute av kreftboblen

Marte Sæbø Johansen (26) er tilbake i TV 2s redaksjons-		lokaler etter nesten ett år borte. Fremdeles har hun et stykke igjen for å bli helt frisk. – Men det er deilig å være ute av kreftboblen, sier hun. Foto: Eirik Hagesæter

Marte Sæbø Johansen (26) er tilbake i TV 2s redaksjons- lokaler etter nesten ett år borte. Fremdeles har hun et stykke igjen for å bli helt frisk. – Men det er deilig å være ute av kreftboblen, sier hun. Foto: Eirik Hagesæter

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Snart ett år er gått siden Marte fikk sjokkbeskjeden. Nå er hun endelig tilbake til hverdagen.

DEL

– Hele kroppen ristet da jeg gikk over dørstokken første dagen tilbake. Selv om jeg har vært på besøk var det helt annerledes. Nå skulle jeg faktisk yte noe, og jeg var veldig nervøs for hvordan jeg ville bli behandlet og om hodet og kroppen kom til å takle det. Men jeg fikk en utrolig rørende velkomst og myk start. Det er godt å være tilbake, sier Marte Sæbø Johansen (26) og viser oss til plassen sin.

Vi møter henne på jobb på nyhetsdesken i TV 2.

299 dager etter at hun måtte forlate jobben for å starte kampen mot brystkreften.

I februar fortalte BA historien om Marte som trosset sykdommen og trente knallhardt gjennom den tøffe behandlingen.

I november i fjor fikk hun sjokkbeskjeden som snudde livet fullstendig på hodet. Helt siden mai hadde hun kjent på en kul i brystet, men hadde avfeid den med at det var en ufarlig kjertel. Det var det ikke. Kulen var en ondartet svulst.

– Det var akkurat som på film. Alt stoppet rundt meg.

Siden da har Marte gjennomgått tøffe runder med både cellegift og strålebehandling.

– Kreft har alltid vært min største frykt. Helt siden jeg mistet mamma til kreft da jeg var 13 år, har jeg alltid vært livredd for at noen andre jeg er glad i skal rammes. At jeg skulle bli rammet selv var utenkelig.

Slik så Marte ut forrige gang vi traff henne. Til tross for sykdommen trente hun beinhardt. Arkivfoto: Magne Turøy

Slik så Marte ut forrige gang vi traff henne. Til tross for sykdommen trente hun beinhardt. Arkivfoto: Magne Turøy

Åpen og ærlig

Nå er håret begynt å vokse ut igjen, og sakte, men sikkert er hun tilbake til det hun selv kaller den virkelige verden.

– Jeg har levd i en helt egen boble i lang tid. Det er deilig å være på jobb og ha andre ting å tenke på. Å kunne komme hit i stedet for på Haukeland, som har føltes som min andre jobb.

I sommer var hun til strålebehandling hver ukedag i fem uker. Gjennom sykdomsperioden har Marte valgt å være ærlig og svært åpen både i media og på sin egen blogg om sine opp- og nedturer, behandlinger og ikke minst om angsten.

– I november i fjor hadde jeg aldri trodd det. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle gå rundt i byen uten parykk, at jeg skulle orke å treffe andre kreftsyke, eller dele åpnet på blogg. Men det har jeg altså. Og responsen har betydd utrolig mye, sier Marte.

For henne ble det en form for terapi å skrive.

– Det kan jo ha noe med utdannelsen min som journalist å gjøre, men jeg hadde et stort behov for å sette ord på tankene. Å få det ned på papir. I starten var det en slags dagbok, men så tenkte jeg at dette må jeg bare dele. Forhåpentligvis kan det være til hjelp for andre, sier 26-åringen fra Haugesund.

Tilbakemeldingene har strømmet inn fra hele landet, men den viktigste støtten har hun fått fra familie og venner.

– Familien min bor i Haugesund, men har alltid vært til stede for meg på telefon og har besøkt meg flere ganger. De som har vært tettest på meg her i Bergen er samboeren min Jørgen (som er journalist i BA journ.anm.) og min beste venninne Trine. De har vært med på absolutt alt av behandlinger. De har vært der når jeg var dårlig, og har holdt meg i hånden gjennom angstanfall og alle gangene jeg har kjent på dødsangsten. For det har jeg, sier hun alvorlig.

– Det er utrolig hvor nær man kommer hverandre i en slik situasjon. De har jo på mange måter gått gjennom sykdommen selv.

Selv om den tøffeste delen av behandlingen er over, er det fremdeles et stykke igjen før Marte kan erklæres frisk.

– Sjekk deg!

– Jeg skal gå på hormonbehandling i flere år, men det er deilig å endelig kunne føle seg litt som seg selv igjen, å se at håret begynner å komme tilbake. Det begynner jo å ligne en sveis her, sier hun og ler mens hun stryker seg over det korte håret.

Rosa Sløyfe

Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter.

I løpet av oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner som alle bidrar i kampen mot brystkreft. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge og har gjort det siden 1999.

Nå håper hun at hun kan hjelpe andre. 8. oktober står Marte på stand for Kreftforeningen under årets Rosa Sløyfe-aksjon.

Årets tema for Rosa Sløyfe-aksjon er arvelig brystkreft. Marte understreker at hun har tatt gentest, og at det er ikke er arvelig genfeil som har ført til at hun har fått sykdommen.

– Jeg har fått et behov for å bidra. Jeg har vært innom Rosa Sløyfe-aksjonen mange ganger, men å delta var ikke mulig for meg da. Det ble for sterkt og for nært på grunn av det jeg opplevde da jeg mistet mamma. Men nå skal jeg gjøre det også, sier hun med et smil.

– Men tror du ikke at du gjennom din åpenhet kanskje allerede har hjulpet noen?

Marte tenker seg om et lite øyeblikk.

– Jeg håper det. At det kan ha vært til hjelp for noen i lignende situasjon. Jeg merker at folk, både kjente og ukjente, er mer åpen og forteller om sine bekymringer og erfaringer. Jeg ønsker å få frem viktigheten av å sjekke seg. Det kan være livreddende og for meg har det vært helt avgjørende.

Økt fokus på kreft

Aksjonen er et samarbeid mellom Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.

– Årets tema er arvelig brystkreft. Mellom to og fem prosent av dem som rammes av brystkreft har en arvelig genfeil som fører til sykdommen, forklarer distriktssjef i Kreftforeningen Vestlandet Geir Vangsnes.

Vangsnes er svært fornøyd med engasjementet som vises under Rosa Sløyfe-aksjonen og mener det har ført til et økt fokus hos kvinner.

– Vi ser at flere melder seg til å delta i mammografiprogrammet og at det blir større fokus på selvundersøkelse, noe som er svært viktig, sier han.

– Rosa Sløyfe er både en solidaritets aksjon for å vise støtte til dem som er rammet, men også en aksjon for å spre informasjon og samle inn midler til forskning.

I morgen vil Kreftforeningen og Brystkreftforeningen ha stands på Torgallmenningen mellom klokken 1100 og 1600. Her vil man treffe personer rammet av brystkreft, som Marte.

– Vi vil ha brystproteser med kuler i for at man skal få kunne kjenne hvordan et bryst med en svulst kan kjennes ut. Dette gjør vi for å lære folk hvordan man skal gjøre selvundersøkelser som vi vet er så viktig når det gjelder brystkreft, sier Vangsnes.

Arvelig brystkreft

I Norge anbefales kvinner å ta kontakt med sin fastlege for henvisning til genetisk veiledning dersom de har:
* En nær slektning som fikk brystkreft før hun fylte 50 år, eller en med eggstokkreft – uansett alder.
* To nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, som i gjennomsnitt var under 55 år på diagnosetidspunktet.
* Tre nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, uansett alder.

Det er også klare retningslinjer for hvem som tilbys gentest i forbindelse med kreftdiagnosen. Hensikten er å identifisere pasienter med arvelig kreft for å forebygge ny kreftsykdom, men også å forebygge kreft hos ev. slektninger. Arvelig brystkreft krever tilpasset behandling.

Artikkeltags