17-åringen sitter i sofaen, med blanke øyne. Når Bergensavisen møter «Rune» hjemme i stuen, har han omtrent ikke sovet på tre døgn.

– To timer kanskje. Dette skjer ofte. Jeg klarer bare ikke å sovne, forteller 17-åringen.

«Rune» har lidd av sosial angst nesten hele livet, men i fjor skjedde noe som skulle gjøre det hele enda verre.

Da han havnet i en trafikkulykke, ble han alvorlig skadet.

Heldigvis kunne «Rune» forlate sykehuset med livet i behold, men dessverre også med de fryktelige minnene.

I dag er 17-åringen diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD.

Dagevis på internett

Han ønsker ikke å stå frem med sitt ekte navn, samt bilde i avisen. Han har ikke fortalt noen andre enn moren om planene.

– Jeg tror ikke vennene mine ville forstå. Når de hører ordet cannabis så tenker de automatisk på hasj og rus. Det er ikke det dette handler om, sier «Rune».

Ifølge ham har han prøvd alt som kan foreskrives av beroligende og antidepressive medisiner i Norge. «Rune» har også gått til psykolog hver uke i over tre år.

– Ingenting har fungert, sier han.

17-åringen har brukt dagevis på å undersøke og samle informasjon på internett om medisinsk cannabis. Han har sett dokumentarfilmer, lest forum og artikler. Alt han kunne finne.

– Mange med PTSD sier at medisinsk cannabis har hjulpet dem. Derfor vil jeg også prøve det. Jeg må det, sier han.

Lovlig å innføre

Det er schengen-avtalen som gjør det mulig å innføre medisiner med narkotiske stoffer til Norge.

Med en gyldig resept fra lege i utlandet kan man gå gjennom tollen med nok medisiner til én måneds personlig forbruk.

Dette gjelder også legemidler som inneholder cannabis, som i utgangspunktet ikke lovlig kan foreskrives av leger i Norge.

Per i dag er kun ett legemiddel i Norge registrert med innhold av cannabinoider, Sativex, ifølge Folkehelseinstituttet.

Denne medisinen gis til MS-pasienter med moderat eller alvorlig spenning i muskulaturen.

En livshistorie

Etter utallige søk på nettet fant «Rune» en lege i Nederland, men han kunne ikke garantere en resept.

– Det er relativt strengt. Det tror jeg ikke folk er klar over, sier «Rune».

Men etter å kommunisert i ulike forum på nettet, fant han en lege som kunne hjelpe.

– Jeg skrev en lang e-post, med hele historien min. Han sa seg villig til å hjelpe meg. Nå har jeg booket en time i august. Mamma blir med meg på reisen, sier 17-åringen.

Han forteller at medisinen han skal få ikke inneholder THC, som er det stoffet man blir ruset på.

– Medisinen jeg skal få inneholder ikke psykoaktive stoffer (et stoff som virker på sentralnervesystemet, og forandrer hjernens funksjon journ.anm.). Det er viktig for meg. Det finnes mange ulike medisiner.

– Vondt å se for en mor

Moren forteller at hun begynte å merke den sosiale angsten hos sønnen allerede da han var ganske liten. Syv, kanskje åtte år gammel.

– Det høres sikkert ufattelig rart ut at en mor ønsker å gi sin egen sønn medisinsk cannabis, sier moren.

– Men når du ser at gutten din ikke klarer å gå på skolen, ikke klarer å være sammen med venner eller reise seg fra sofaen, da har du ikke noe valg. Vi må prøve noe annet enn det han har prøvd til nå.

Det er fryktelig for henne å se hvordan sønnen har det.

– Det psykiske påvirker også det fysiske. Han blir dårlig. At barnet ditt kaster opp og ligger med kramper på sofaen dagen før han skal på skolen, kan ikke beskrives som noe annet enn forferdelig vondt, sier moren trist.

Hun forteller at hun i utgangspunktet sa nei, men at hun snudde da hun fikk mer kunnskap om medisinene.

– At medisinen «Rune» skal hente ikke inneholder THC var avgjørende for meg. At han ikke kunne få senskader av det er viktig, sier moren.

Uroen og fremtiden

«Rune» ser med bekymring på at Statens legemiddelverk nå vil stramme inn regelverket. De vil redusere mengden man kan ta med inn i landet fra én måneds forbruk, til én uke.

Men 17-åringen vil likevel prøve medisinene før et eventuelt vedtak. Planen er nå å teste den, for deretter å ta en avgjørelse på om det er noe han vil fortsette med. Da må de reise til Nederland på nytt.

– Hva jeg vil bli? Jeg har en drøm om å bli politi. Men da må jeg fullføre videregående skole. Jeg har ikke engang startet. Angsten har gjort at jeg ikke har klart det, forteller han.

– Alt jeg vil, er at uroen skal forsvinne. Å kunne leve et normalt liv. Mitt innerste ønske er å kunne bli frisk, sier «Rune».