Sex-tabu og lav kunnskap hindrer mange i å ta livsviktig sjekk

 Fastlege og forsker ved Universitetet i Bergen Kathy Ainul Møen (t.h.) og første-      amanuensis og leder for forskningsprosjektet Esperanza Diaz.

Fastlege og forsker ved Universitetet i Bergen Kathy Ainul Møen (t.h.) og første- amanuensis og leder for forskningsprosjektet Esperanza Diaz. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

#Sjekkdeg-kampanjen har fått 72.000 flere kvinner årlig til å ta livmorhalsprøve for å unngå kreft.  Men innvandrerkvinner er det fortsatt vanskelig å nå.

DEL

– Vi begynte å forske på innvandrerkvinner og deltakelse i livmorhalsprogrammet i 2015. Det viste seg at de langt sjeldnere sjekker seg for livmorhalskreft enn etnisk norske kvinner, forteller fastlege og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen Kathy Ainul Møen.

Effektiv kampanje

I løpet av dette året vil over 300 kvinner i Norge få beskjed om at de har fått livmorhalskreft.

Livmorhalskreft kan forebygges ved å ta regelmessige celleprøver av livmorhalsen for å avsløre celleforandringer.

Våren 2015 fikk Thea Steen livmorhalskreft. Hun startet #sjekkdeg-kampanjen sammen med Kreftforeningen og magasinet Det Nye. I år arrangeres kampanjen for fjerde gang.

Ifølge tall fra Kreftforeningen tok 70,6 prosent av kvinner mellom 25 og 69 år i Hordaland livmorhalsprøve i fjor.

Det er en økning på 4,7 prosent siden 2014. Blant kvinnene opp til 34 år er økningen på nesten 10 prosent.

Blant den tredjedelen som ikke møter til celleprøver, er halvparten innvandrere.

Nullvisjon

Den sterke effekten kampanjen har hatt, gjør distriktsleder i Kreftforeningen i Hordaland Geir Vangsnes optimistisk.

– Heldigvis er vi på riktig vei. På grunn av #sjekkdeg-kampanjen er det nå 72.000 flere kvinner årlig i Norge som tar livmorhalsprøve. Mange av dem har unngått kreft, sier han i en pressemelding.

Han sier at de har en nullvisjon for livmorhalskreft.

– Livmorhalskreft skal utryddes. Men dessverre er det fremdeles mange som ikke bestiller legetime når de får #sjekkdeg-brevet. Derfor er det viktig at alle oppfordrer sine døtre, søstre, mødre, tanter og kollegaer til å sjekke seg.

Tabu og språktrøbbel

Skal vi nå nullvisjonen, må også flere innvandrerkvinner sjekke seg for livmorhalskreft.

Møen forteller at forskerkolleger i Oslo har intervjuet både jordmødre, fastleger og gynekologer, samt kvinner fra Pakistan og Somalia om temaet.

Hos kvinnene fant de en rekke barrierer for å ta prøven, forteller forskeren:

– Noen kvinner vet ikke hva livmorhalsprøve- eller kreft er. De forstår ikke hvorfor de må gå til lege når de ikke har symptomer på sykdom. Dårlig norsk, frykt for smerte og ubehag og flauhet er også hindre.

Tabu omkring sex, religiøs tro, dårlig økonomi og lav kunnskap om kropp, skaper også barrierer, påpeker hun.

– Flere av kvinnene har dessuten lav tillit til det norske helsesystemet. De føler at mange norske leger ikke lytter til dem. Kvinnene sier samtidig at dersom legen deres hadde informert dem om hvorfor de bør ta prøven og de hadde fått praktisk informasjon om den, hadde de tatt prøven, så vi kan ikke bare skylde på kvinnene for at de ikke sjekker seg. Legene må også ta ansvar.

Saken fortsetter under faktaboksen.

#Sjekkdeg

  • Før #sjekkdeg-kampanjen var det rundt 6 av 10 som sjekket seg, nå er det 7 av 10.
  •  I Norge er dekningsgraden blant yngre kvinner på under 70 prosent. I Sverige er dekningsgraden 90 prosent blant de aller yngste.
  • Det er 15 prosent som ikke har sjekket seg på ti år. Det er over 250.000 norske kvinner.
  • I dag får mellom 300 og 400 norske kvinner livmorhalskreft årlig. Uten Livmorhalsprogrammet ville tallet vært rundt 1000.
  • Risikoen for livmorhalskreft reduseres aller best dersom man også vaksinerer seg mot det seksuelt overførbare viruset HPV som forårsaker livmorhalskreft.
  • Forskere ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen har i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for migrasjonshelse NAKMI, i Oslo har står bak studiene om innvandrerkvinner og deltakelse i livmorhalsprogrammet.

Kilde: Kreftforeningen/UIB

For mye på en gang

Fastlegene forskeren intervjuet, fortalte at en av grunnene til at de ikke tok opp livmorhalsprøver, var at mange av kvinnene møter til time med mange problemstillinger.

– Kombinert med lav kunnskap om temaet hos kvinnene, blir det for tidkrevende for mange leger å ta opp celleprøver. Legene nevnte også språk og kulturelle faktorer, som at de har høyere terskel for å spørre kvinner fra noen kulturer om temaet, sier Møen.

Snakket med 200 leger

Hun har i ettertid reist rundt og snakket med nesten 200 fastleger i Bergen om hvordan de kan få flere innvandrerkvinner til å sjekke seg.

– Vi har blant annet forklart at de må informere kvinnene om livmorhalsprøver, at kvinnene bør ta prøven selv om de bare har hatt en partner, gi dem time spesifikt for å ta prøven og være bevisst på kulturelle ulikheter. Hvordan de møter disse kvinnene er viktig. De må ikke generalisere, men se individene. Legene er positive, men dessverre viser det seg at mange fort faller tilbake til gamle vaner på grunn av mye arbeid og tidspress, sier forskeren.

Møen og kollegene mener helstema, som livmorhalskreft, bør tas opp i for eksempel introduksjonsprogrammet for flyktninger eller i forbindelse med norskundervisning.

– Det bør også tas opp på helsestasjoner der kvinnene kommer sammen med barna sine. Flere av kvinnene ønsker også å få brevet med informasjon om livmorhalsprøven på sitt eget språk, sier forskeren.

Hun hadde selv aldri hørt om livmorhalskreft da hun kom til Norge fra Sri Lanka som 23-åring.

– Først da jeg var gravid som 29-åring ble det et tema, sier hun.

Artikkeltags