Gå til sidens hovedinnhold

Mener norsk lov er i strid med barnekonvensjonen

Artikkelen er over 6 år gammel

Både FN og Europarådet mener alle mindreårige asylsøkere bør ivaretas av barnevernet, for å forebygge at de utnyttes i menneskehandel. – Dette er allerede en sårbar gruppe, som trenger omsorg.

Det sier Andrea Tungodden, lokalleder for Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press, som jobber for barns rettigheter.

– Det står i FNs barnekonvensjon at alle barn har rett på omsorg. De mindreårige enslige asylsøkerne er fra før en sårbar gruppe, og når de ikke tas hånd om av barnevernet i Norge blir de enda mer sårbare.

I dag har det statlige barnevernet ansvaret for mindreårige asylsøkere under 15 år, og disse plasseres i egne omsorgssentre. Mindreårige i aldersgruppen 15 til 18 år er utlendingsmyndighetenes ansvar, og plasseres på asylmottak.

FNs komite for barns rettigheter har påpekt og kommentert dette gjentatte ganger. Deres bekymring er at enslige mindreårige asylsøkere ikke følges opp på en god nok måte.

Barna som forsvinner

I torsdagens BA sto det om de mange mindreårige som hvert år forsvinner fra norske mottak. Både politi og hjelpeapparat mistenker at flere av dem blir ofre for menneskehandel.

Redd Barna mener at en tettere oppfølging av denne gruppen vil bidra til å forebygge forsvinninger fra mottak, og medføre at flere potensielle ofre for menneskehandel blir identifisert og gitt beskyttelse – både før og etter rekruttering og utnyttelse finner sted.

– Lov om barnevernstjenester sier at barnevernet skal ha ansvar for alle barn som ikke har omsorgspersoner, uavhengig av oppholdsstatus. Når barnevernet ikke har omsorgsansvaret for enslige mindreårige over 15 år er ikke dette i tråd med barnekonvensjonen. Det er diskriminering av en svært sårbar gruppe barn som ikke blir gitt samme tilbud som andre barn, sier Thale Skybak, seksjonsleder for Barn i Norge i Redd Barna.

Når barnevernet har omsorgen er det nedfelt i lov at barnas individuelle omsorgsbehov skal legges til grunn, blant annet hvor mye voksenkontakt og individuell oppfølging barnet skal få.

– Når utlendingsmyndighetene har ansvaret er det ikke regulert i lov, og barn som bor på asylmottak får ikke samme oppfølging og ivaretakelse. Når barn ikke får den voksenkontakten de trenger, er barna også mer sårbare for å bli utnyttet.

Redd Barna mener at det i første omgang må gis bedre oppfølging og bemannes opp på de asylmottakene der mindreårige bor.

– Men på et overordnet plan mener vi at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige må overføres til barnevernet.

Den nåværende praksisen kom til i 2007. Før det var ingen mindreårige asylsøkerne under barnevernets omsorg.

I en fersk evaluering av omsorgsreformen peker revisjonsfirmaet Deloitte på at det er en svakhet at det skilles mellom barn under og over 15 år.

– Aldersgrensen på 15 år bør revurderes, er en av anbefalingen i rapporten.

Også UNICEF og Europarådet kommer med denne anbefalingen til Norge.

– Har gode rutiner

Kjell Inge Ropstad, stortingsrepresentant for KrF og andre nestleder i justiskomiteen, er bekymret for de enslige mindreårige som forsvinner fra mottakene hvert år.

– Vi mener bestemt at barnevernet bør ha omsorg også for de mellom 15 og 18 år, sier han.

Justisdepartementet opplyser at UDI skal sikre god og tilstrekkelig omsorg til denne gruppen. Denne gruppen bor på egne mottak som er tilpasset dem, og som har høyere bemanning enn vanlige mottak.

– I tillegg har UDI rutiner for oppfølging når mindreårige forsvinner fra mottakene, som blant annet innebærer å varsle barnevern, verge, advokat og politi. Politiet vurderer i hvert enkelt tilfelle om det bør sendes ut en etterlysning eller om det bør iverksettes etterforskning, sier Anne Rustad, seniorrådgiver i justisdepartementets kommunikasjonsavdeling.

Justisdepartementet erkjenner at dette er vanskelige saker, blant annet fordi man vet lite om de som forsvinner. Derfor ble det i fjor sommer etablert et hurtigspor for enslige mindreårige asylsøkere i de gruppene mest utsatt for forsvinninger.

Målet er å forhindre at barna forsvinner før det er gjennomført en aldersundersøkelse og saken er tilstrekkelig opplyst.

– Dette er et område der det er behov for mer kunnskap. Justisdepartementet har derfor denne måneden inngått kontrakt med Norsk institutt for by- og regionforskning om et forskningsoppdrag om enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og omsorgssentre, sier Rustad.

Barna må skjermes

Når et barn først er identifisert som mulig offer for menneskehandel, har det kommunale barnevernet ansvar for oppfølgingen av barnet, uavhengig av om barnet er over eller under 15 år.

I Bergen kommune er det Ytrebygda og Fyllingsdalen barnevernstjenester som deler på ansvaret for disse barna.

Anita Fonnes, sjef for barnevernstjenesten i Ytrebygda, forteller at deres jobb er å ivareta barnet mens etterforskningen pågår, samt å finne et trygt sted barnet kan bo.

– Barnet skal bosettes på hemmelig sted, med sperret adresse. Grunnen til det er at de skal beskyttes mot eventuelle bakmenn, sier hun.

I 2012 kom det en egen bestemmelse i barnevernloven som gir mulighet for å plassere mindreårige ofre for menneskehandel på institusjon med tvang.

Det kan også settes inn beskyttelsestiltak som begrenser den mindreåriges kommunikasjonsmuligheter og bevegelsesfrihet.

– Før den paragrafen kom på plass var det utfordrende å finne trygge bosteder, vi måtte bruke de vanlige plasseringshjemlene, sier Fonnes.

De minste barna forsøker barnevernstjenesten å ivareta i familiebaserte tiltak, men på sperret adresse.

– Det er lettere å håndtere dette når barna er mindre og ikke selv kan ta kontakt med eventuelle bakmenn, sier barnevernssjefen.

Ingen på Vestlandet

Det finnes egne institusjonsplasser for de eldre barna i denne gruppen, men de er alle plassert på Østlandet.

I Fafo-rapporten «Bistand og beskyttelse for ofre for menneskehandel», som sammenligner tilbudene til denne gruppen i Oslo og Bergen, løftes det frem at det har vært høy grad av frustrasjon som følge av mangel på tilpassede plasseringssteder blant flere av dem som jobber med å sikre barn bistand og beskyttelse i Bergen.

Av etterforskningsmessige grunner løftes det frem at det er en stor fordel om barna bor i nærheten, både for å spare tid og penger, og for å etablere tillit.

Foreløpig finnes det ikke tilfredsstillende tilbud som ivaretar sikkerheten godt nok i Bergensområdet.

Kommentarer til denne saken