Barna og den store norske skammen

BA-spaltist Erling Borgen.

BA-spaltist Erling Borgen. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Nathan kan heldigvis feire julen i fred og ro. I Tromsø sitter Yalda og aner fortsatt ikke om hun får bli Norge. I Jordan gråter Neda og hennes familie. De har vunnet i retten, men er kastet ut av Norge. Dette er en skam og statlig barnemishandling, skriver Erling Borgen i dag, på selveste lille julaften.

DEL

Spaltist Da jeg gikk på gymnaset, ble jeg introdusert for Franz Kafkas bok «Prosessen». Den gjorde et stort inntrykk. Romanen skildrer avmakt og rettsløshet mot uskyldige mennesker. Den beskriver byråkratiets hjerteløshet og skildrer en meningsløs forfølgelse og trakassering av enkeltmennesker.

Kafkas hovedperson forstår ikke hva han er anklaget for. Han vandrer gjennom endeløse korridorer i jakten på noen å snakke med og noen regler å forholde seg til. «Prosessen» ble skrevet i 1925. Men man skulle tro boken handlet om den norske utlendingsnemndas behandling av asylbarna i vår tid.

I to rettslige instanser har UNE tapt mot Yalda. Første gang i tingretten i 2012. Yalda skulle få være i Norge, het det i dommen. På ankefristens siste dag anket UNE. Deretter fattet UNE et nytt vedtak i Yalda-saken, slik at de slapp unna lagmannsretten.

Det ble ny tingrettsbehandling i november i år. Igjen vant Yalda. Tingrettens dom var knusende i 2012. Den er like er knusende i dag og slår fast at UNEs beslutninger er «ugyldige».

Det er i retten lagt frem dokumentasjon for at elleve år gamle Yalda har pådratt seg en posttraumatisk stress lidelse (PTSD) etter alt hun har vært gjennom. Det synes UNE er uviktig og anfører: «Etter UNES vurdering vil det å legge stor vekt på Yaldas angst, depressive tilstand og PTSD-diagnose, kunne gi andre foreldre med endelig avslag på søknad om oppholdstillatelse incitament til å la sine barn gjennomgå det samme som Yalda har gått gjennom, i et håp om at det til slutt vil være avgjørende for om de gis en oppholdstillatelse i Norge. Det vil derfor være problematisk å la hennes diagnoser være tungtveiende hensyn i vurderingen av om hun skal innvilges en oppholdstillatelse.»

Det er som om man ikke tror sine egne øyne. Er dette virkelig formulert av mennesker, og hva slags sjelsliv og menneskesyn har de i så fall?

I forrige uke anket UNE Yaldas siste rettslige seier. To seire og to UNE-anker. Dagsnytt 18 inviterte til debatt. UNEs direktør,Ingunn-Sofie Aursnes, stilte betingelser og nektet å debattere med Yaldas advokat, Arild Humlen. Hun ville heller ikke diskutere med stortingspolitikere. Isteden satt hun der i studio og snakket hånlig om saker som ble løftet frem i media av journalister og støttegrupper.

Det var selsomt og feigt og som hentet ut av Kafkas roman. Vi byråkrater har rett. Vi behøver ikke å diskutere med noen andre enn oss selv. Sier domstolene at det er noe feil med grunnlaget for våre vedtak, så finner vi bare et annet grunnlag. Mens denne uverdige forestillingen utspiller seg i full offentlighet, sitter Yalda i Tromsø og frykter for fremtiden.

Men det er mer. Neda og hennes familie vant også nettopp i retten. Retten slo fast at UNEs vedtak var ugyldig etter forvaltningsloven. Men det gir UNE blaffen i. UNE anker ikke.

Isteden fatter de et nytt vedtak basert på nye argumenter. De forandrer med andre ord reglene. Neda og hennes familie sitter i Jordan i julen, etter at de ble hentet midt på natten i juni år og deportert ut av et Norge, der Neda har bodd nesten hele sitt liv. Nå må de starte rettslig helt på nyt. God jul, UNE. Hvordan er det mulig å oppføre seg så iskaldt og så hjerterått?

For tusen år siden i det norrøne samfunnet ble uønskede barn satt ut i skogen. Slikt skjer i Kina fortsatt, men vi har sluttet med det i Norge. I stedet setter vi barna på fly. Begrunnelsen som brukes er «innvandringsregulerende tiltak» og «av hensyn til konsekvensene».

Det minner meg om en borettslagsleder i en blokk på Oslo Østkant. Han nektet å tillate at en trehjulssykkel ble parkert under trappen i 1. etasje. Det var av hensyn til konsekvensene. Det kunne raskt bli flere slike barnesykler der.

Det haster, stortingspolitikere, å komme med den bebudede engangsløsningen for de svakeste blant oss.

Er dette virkelig formulert av mennesker, og hva slags sjelsliv og menneskesyn har de i så fall?

Artikkeltags