Bevilgninger til den frivillige idretten er penger spart på sikt

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I de siste årene har vi sett en tendens til å nedvurdere barne- og ungdomsidrettens langsiktige helsefremmende virkning, skriver Terje Valen i dette innlegget.

DEL

DEBATTDet meste av idretten i Norge er drevet av frivillige som holder til i idrettsanlegg og ute i terrenget landet over. Bare i Bergen foregår det mer organisert idrett i løpet av en uke enn det som finner sted i en olympiade eller et VM i fotball selv om vi har færre TV-seere og avisoppslag.

Idrettsbevegelsen vokser. Her i byen har vi nå over 100 000 medlemmer og de fleste av dem driver idrett på dugnad en eller flere ganger i uken.

Det er mest barn og unge mellom seks og 15. Over 80 prosent i de fleste av disse aldersklassene deltar i den dugnadsbaserte idretten. Registrerte besøk i anleggene var over 6,6 millioner i 2013. I tillegg kommer en god del uregistrert bruk både av fotballbaner og andre anlegg.

For den fysiske tilstanden i hele befolkningen er barne- og ungdomsidretten svært viktig. Grunnleggende bevegelsesmønstre (motorisk utvikling) legges i alderen frem til elleve år. Særlig i den rolige vekstperioden mellom åtte til elleve år. Dette tar du med deg gjennom resten av livet. Det er enten vanskelig eller umulig å få tatt igjen seinere.

Den grunnleggende «kondisen» (aerob kapasitet) opparbeides mellom ni og 14 år, jentene er litt tidligere ute og har litt kortere tid på seg enn guttene. Spesielt mellom elleve og 14 år har treningen av aerob kapasitet bedre virkning enn noen gang seinere. Og virkningen vil være varig. Du tar det med deg livet ut. Det er ikke mulig å ta det igjen seinere.

Styrke utvikles best etter 14 år. Styrketrening i alderen 14-18 får mer varig virkning enn hvis du forsømmer dette og skal ta det igjen seinere. Et viktig ekstra moment er at selve skjellettet ikke er fullt utvokst før du passerer 20 år. Dette må det tas hensyn til i all trening. Idrettens barneidrettsbestemmelser tar blant annet utgangspunkt i disse fysiske fakta.

Jeg fremhever dette for å understreke barne- og ungdomsidrettens betydning for folks helse gjennom hele livsløpet. Her legges et grunnlag som du har med deg gjennom hele livet, og som du kan forsømme, vedlikeholde eller forbedre, men ikke skape på nytt seinere. I tillegg kommer den samfunnsmessige siden ved den frivillige idrettsbevegelsens arbeid, med opplæring i egenorganisering, demokrati og sosialt ansvar, som skaper venner og viktige nettverk som også har positiv innvirkning på folkehelsen.

I de siste årene har vi sett en tendens til å nedvurdert barne- og ungdomsidrettens langsiktige helsefremmende virkning. Det hevdes at en bør satse mer på voksne og det bør skje i form av turgåing og bruk av helsestudioer.

Dette er i og for seg viktig og greit nok. Dessuten koster det lite og private foretak kan tjene på det. Men den store tyngden i den organiserte idrettens egenvirksomhet blant barn og unge, og den livslange virkningen av den kan aldri erstattes av dette andre.

Ethvert arbeid for å bedre folkehelsen må legge stor vekt på disse fakta. Derfor er den frivillige idrettsbevegelsen en så viktig aktør på dette feltet, og derfor trenger den offentlig oppmerksomhet og støtte for å gjøre sine oppgaver best mulig. Både «Folkehelseplanen for Bergen Kommune 2015-2025» og det kommende budsjettet for idrett og forebyggende folkehelse må tydelig gjenspeile den samfunnsmessige viktighet av dette arbeidet.

Idrettsrådet i Bergen oppfordrer partiene i bystyret til å diskutere disse opplysningene og vedta planer og budsjetter som virker forebyggende og vil spare kommunen for store bevilgninger over helse- og sosialbudsjettene seinere.

Bevilgninger til den frivillige idretten er penger spart på sikt.

Idrettsbevegelsen vokser. Her i byen har vi nå over 100 000 medlemmer og de fleste av dem driver idrett på dugnad en eller flere ganger i uken.

Artikkeltags