Gå til sidens hovedinnhold

Bli med til år 2090!

Artikkelen er over 8 år gammel

Hvorfor er det så mange nye pastellfasader, og ikke minst: Hvorfor snakker ingen om det? BAs Geir Kvile har foretatt en «tidsreise» til år 2090.

SKRÅBLIKK:

Tenk deg at du er på en byvandring med Byantikvaren i år 2090 i Bergen. Turen går fra Nygårdstangen til Odontologen og ned i Møllendal, deretter en svipptur innom Fana.

Transporten skjer i effektive flygende elbiler, selvfølgelig.

– Dette er et tidstypisk uttrykk for de herrens år 2009 til 2013, sier Byantikvaren og peker rundt seg.

Hva synes du om alle de nye pastellfasadene? Si din mening i kommentarfeltet!

– EN GÅTEFULL TREND

Fremfor forsamlingen står en prangende videregående skole. Byantikvaren drar frem en mappe og leser seg litt opp.

– Det var en periode da landet gikk så det suste og det offentlige investerte tungt i nye bygg. I Bergen tok de selvfølgelig æren for dette selv. Mer relevant kan man nok påpeke at i denne korte epoken gikk mange av arkitektene i trange røde bukser og såkalte Converse-sko. De hadde gjerne hornbriller og fargerike skjerf også. Uavhengig av kjønn og alder, sier Byantikvaren.

Hun tar opp et bilde av en fordums anerkjent kar, som vekker allmenn munterhet hos forsamlingen som er på tur.

–Og, i denne korte, men faglig sett svært interessante perioden, laget de slike offentlige bygg som dette. Legg spesielt merke til de tidstypiske fasadene. Alt skulle være i pastellfarger. Vi vet fra arkivene at pastellfarger er særlig in i oppgangstider, sier Byantikvaren og drar en referanse til slutten av 1980-tallet.

–Da, altså 30 år tidligere, var det helst interiør og klær som skulle være i pastellfarger. Men i årene 2009 til 2013, merk at dette gjelder for Norge isolert, lot de selve byggene kles i dette for oss heslige uttrykket. Det sier kanskje noe om hvor stor velstanden her hjemme var, sett opp mot verden rundt oss. Men dette blir egentlig bare spekulasjoner. Trenden er vanskelig å sette i sammenheng med noe som helst, den er rett og slett ganske gåtefull!

– INGEN REAGERTE

Turen går til Odontologen, i ekspressfart. En yngre kvinne rekker opp hånden. Hun skjærer grimaser. De nydelige gamle villaene på haugen bak er velholdte. Det bemerkes at byens leder i den tiden de pastellfargede bygningene ble reist bodde i en av dem.

–Var det ingen som reagerte på dette da det skjedde? Vi ser jo at private boliger og mindre bygg ble reist i en langt mer diskret, terrengtilpasset og tidløs stil i samme periode?

–Nei, vi kan ikke si at det finnes noen særlige reaksjoner, sier Byantikvaren.

–Vi har lett etter en form for offentlig debatt, i avisenes gamle papirarkiver. På internett, i kommunens arkiver og biblioteker. Kort sagt: Vi har gjennomgått det meste av materialet som fins, også i forbindelse med et pågående forskningsprosjekt. Konklusjonen er at ingen, i alle fall ingen vi har funnet, fant det verdt å bry seg noe særlig.

–Sier ikke det en del om tidsånden da, spør kvinnen.

–Spør du meg, sier det mye, svarer Byantikvaren, og gnir seg i tinningene.

– EN HISTORIE VI MÅ JOBBE MYE MED FOR Å FORSTÅ...

De fordøyer inntrykkene og drar ned til studentboligene som ble reist i Møllendal. Forsamlingen sukker og sier de vil videre ganske fort.

De drar til Fana, som på grunn av en eiendomsskattekrangel forlangte å bli en egen kommune i 2019. Der har de ett lysende eksempel fra perioden. Også det er en videregående skole.

–Men dette bygget er jo nesten helt likt Odontologen på Årstad, både i form og farge! Snakker vi om samme arkitekt, spør en pensjonist som nylig har flyttet til Bergen for å studere filosofi.

–Nei, svarer Byantikvaren.

–Vi gjør nok dessverre ikke det.

–Men hvorfor står de slik fremdeles?

–Vel, vi heter ikke Byantikvaren for ingenting. De er vernet, selvfølgelig, for de forteller jo en historie vi må jobbe mye mer med å forstå, om ikke annet.

Forstår du? Bruk kommentarfeltet.