Det nye Oslobyrådet har fått mye kritikk for sine forslag for å gjøre hovedstaden mer miljøvennlig. De vil både strupe utbyggingen av de gigantiske planene for E18 og områdene innenfor Ring 1 skal bli bilfrie. Ring 1 er sentrumskjernen, altså områdene rundt Karl Johan, Stortinget, Bjørvika, Rådhuset og Aker brygge.

Det er kanskje ikke så rart at enkelte beboere er bekymret for planene, men samtidig er det ganske bakstreversk å ikke gjøre noe med trafikken i indre by. For selv om Oslo regnes som en ledende miljøby i Europa, er biltrafikken fortsatt sterkt medvirkende til både dårlig luft og store støyplager.

I Bergen er debatten om Bryggen ganske annerledes. Mens vi har kranglet om Bybanen, synes alle å være enige om at arealene foran Bryggen bør bli helt bilfri. Det vil også inkludere deler av Vågsbunnen. De fleste er enige om at det ikke gir noe godt sentrumsliv å la 10.000 biler passere langs Bryggen hver eneste dag.

Men når politikere diskuterer bilbruk så kan diskusjonen fremstå ganske virkelighetsfjern for folk flest. For selv om jeg i denne spalten nå vil argumentere sterkt for flere bilfrie områder, er dette på ingen måte en kamp mot bilen i seg selv.

Svært mange av oss trenger fortsatt bilen for å få hverdagen til å gå opp. I politiske debatter (som den i Oslo) blir det ofte til at man vil ha mindre bil og mer kollektivtrafikk overalt, uavhengig av geografi og naturlige forskjeller. Det er bare å se på det fylkeskommunale budsjettet i Hordaland for kollektivtrafikk. Det er ganske mange bussruter som med fordel kunne vært flyttet fra distriktet og inn mot byen.

Miljøpolitikken blir lett å latterliggjøre dersom den ikke er såpass skreddersydd at folks hverdag tas hensyn til. Trolig er det dette som er Oslo-byrådets hovedproblem. For selv om de har rett i at man må ta noen ganske drastiske grep, er det mange som opplever at dagens hverdag er komplisert nok. Uten alternativer, eller skreddersøm, vil det bli ganske håpløst.

 

Det har skjedd mye positivt i Bergen sentrum de siste årene. Veier er snevret inn, det settes stadig av mer areal til kollektivtrafikk og vi begynner å se sykkelsatsingen. Samtidig er det forsatt slik at man med den beste sjøutsikten kan dra på privatbil-sightseeing i hele sentrumskjernen. Dessuten har vi mange gode parkeringsplasser med fantastisk sjøutsikt. Det er vel ingen som kan mene at det er god arealbruk.

Utbyggingen av Bybanen er en stor fordel hvis man ønsker å gjøre oppgraderinger i sentrum. Nå som det nye byrådet har bestemt seg for å velge en løsning hvor banen går i dagen, er det også avsatt penger til å oppgradere byrommene. Det som i dag er en asfaltjungel hvor støyen av biler er det som kan kalles «livet», vil vi etter hvert kunne få vakre byrom som står i langt bedre stil til sine omgivelser.

En rekke europeiske byer har gjort deler eller hele sentrum bilfritt. Se for eksempel på Venezia, Ghent, Strøget i København eller en del europeiske øyer. Det finnes svært mange gode eksempler som viser oss at kritikerne mot Oslo-byrådet overdriver kraftig.

De byene har samtidig sørget for god tilrettelegging for sykkel og at områdene betjenes av gode kollektivløsninger, som for eksempel bybane. Hvis Bryggen og Vågsbunnen skal bli bilfrie, så må man samtidig sørge for at det er liv i gatene. Derfor er bybanevedtaket til byrådet svært gledelig. Men det er ikke nok.

Les også:

Hvis vi ser på de store byutviklingsprosjektene i Bergen for tiden, er de aller fleste i området sentrum sør og opp mot Mindemyren, altså det første området som fikk bybane. Det skjer svært mye ved Store Lungegårdsvannet, Solheimsviken, Møllendal, Damsgårdsundet, Kronstadparken og på Minde. Både i form av nye private og offentlige bygg, men også en rekke investeringer i ny infrastruktur, deriblant nye sykkelveier.

Dette er utvilsomt positivt for Bergen, det eneste spørsmålet vi bør stille er om vi er forberedt lenger nord i sentrum, eller mer spesifikt: Klarer vi å holde den historiske sentrumskjernen attraktiv? Uten å gjøre noe aktivt her, kan veldig mye bli flyttet sørover. Også livet som vi alle ønsker i sentrum.

Jeg tror det handler om offentlige investeringer, om vilje til å prioritere og om å fjerne bilene. Biler trenger som sagt ikke sjøutsikt, men det trenger folk.

Det er ingen god strategi å la alt være som før.